I Norge er det slik i dag at for hver hundrelapp en mann tjener, tjener en kvinne med inntil fire års høyere utdanning bare 80 kroner. Den store forskjellen kalles for likelønnsgapet. Kvinner har tradisjonelt alltid blitt lønnet dårligere enn menn. Det har ikke blitt mer likelønn med mer likestilling de siste tiårene.

Likelønn i Norge handler om mer enn lik lønn for likt arbeid: De mannlige og kvinnelige sykepleierne som møtes i korridoren på sykehjemmet eller sykehuset, følger den samme lønnsstigen. Og lærerne som treffer hverandre på lærerrommet, kan godt synes de får for lite betalt for jobben de gjør, men de har i alle fall omtrent den samme lønnen.

Kvinnelige studenter har lenge vært i flertall ved universitet og høyskoler. Nå er det også kvinnene som tar flest doktorgrader. Med sin kunnskap og kompetanse vil utdanningsgruppene være i front når Norge skal omstilles og fornyes. Hvorfor skal de danne baktroppen når det gjelder lønn?

Det er ikke bærekraftig. Norge trenger kompetanse og kvinner bidrar mer enn før i arbeidslivet. Samtidig må vi sikre at unge mennesker velger å utdanne seg til yrker som sykepleier, lærer, politi og førskolelærere. Da er likelønn et virkemiddel som vi vet fungerer. Å fortsette ei utvikling hvor jenter tjener 80 kroner når gutter tjener 100 kroner, er å gå baklengs inn i fremtiden.

Ingen regjering, verken blå, rød eller rødgrønn, har klart å gjøre noe for å minske lønnsgapet.

Likelønn ligger på politikernes bord og faktisk har lønnsgapet vært like stort siden Gro Harlem Brundtland var statsminister på midten av 80-tallet. Kvinner tjener systematisk mindre på å ta høyere utdanning enn menn. Det er faktisk slik at likelønnsgapet vokser med utdanningsnivå og i dag er det på 79,4 prosent.

Vi skjemmes av at politikere år etter år lar dette skure og gå. Neste år er det igjen valgår og det skal avgjøres hvem som skal representere oss på Stortinget. Hvilke partier mener det er på tide å ta tak i likelønnsgapet og vil gjøre noe for å tette dette gapet?

Les flere debattinnlegg her.