Stedsnavn er en viktig del av vår stedstilhørighet og hvem vi er. Dette gjelder også for den samiske befolkningen. Etter lang tid med fornorskningspolitikk, hvor målet var å utslette samisk språk og kultur og gjøre alle samer til gode, norskspråklige nordmenn, har vinden snudd. Samisk språk og kultur blir stadig mer synlig og viktig for folk. Samtidig er ikke skilting alltid uproblematisk. For mange minner det om en samisk fortid som de helst vil glemme, eller som de føler ikke hører hjemme på det stedet som de føler tilhørighet til.

Det mest kjente eksempelet er skytingen på det tospråklige skiltet Gàivuotna/Kåfjord da det ble hengt opp første gang på nittitallet. Samtidig var oppstyret med på å sette Gàivuotna/Kåfjord på kartet som samisk sted, og med tiden vendte også mange av de største motstanderne seg til forandringen. I dag er mange av innbyggerne stolte av den samiske tilstedeværelsen. På samme måte ble det mye oppstyr og skriverier da Bådåddjo-skiltet ble hengt opp i Bodø, men i dag er Bodø blitt en foregangskommune som satser stadig mer på synliggjøring av samisk språk og kultur.

1997 slo Kong Harald fast at den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Skilting på samisk er en viktig symbolsak, men det er også mye mer. Det handler om å synliggjøre samisk tilstedeværelse i Norge både i fortid og nåtid. I mange områder som vi i dag ikke ser på som spesielt samisk, finnes det samiske stedsnavn og samisk historie. Her er det allerede gjort mye kulturhistorisk arbeid og innsamling av gamle stedsnavn, men det er fortsatt mye som gjenstår.

Dette arbeidet er det viktig å synliggjøre før det blir glemt. Vi må også huske på at den samiske befolkningen flytter på seg, i likhet med befolkningen for øvrig. Det språklige og kulturelle fellesskapet som kalles Sápmi strekker seg derfor langt utover de samiske kjerneområdene. Det er derfor på tide å synliggjøre den samiske tilstedeværelsen i den norske stat – også utenfor de såkalte samiske kjerneområdene.

Samisk skilting er ikke bare viktig for den samiske befolkningen. Mange innbyggere som kanskje bare har en fjern samisk tilhørighet, kan også kjenne stolthet over å se skiltet hilse folk velkommen til stedet som de bor på eller besøker. For andre som ikke har samisk tilhørighet, er dette også en viktig sak for å synliggjøre mangfold og toleranse. I et Norge som blir stadig mer multikulturelt, er det viktig å minnes på at Norge faktisk har vært et flerkulturelt samfunn i uminnelige tider.