Til neste år er skille mellom stat og kirke er realitet. Fra .1 januar neste år er nemlig Den norske kirke et eget rettssubjekt. Og en ny kirkeordning må på plass.

Kirkemedlemmene vil ikke oppleve de store endringer i første omgang. Men det blir antakelig færre gudstjenester i Nord Hålogaland bispedømme i årene som kommer. For bispedømmet må spare. Forslaget til kirkebudsjett i statsbudsjettet er alt fra oppbyggelig lesning for ledelsen i Den norske kirke (DNK). Rammen er for liten. Og hvis den ikke blir større er den landsdekkende folkekirke truet, særlig i landsdeler som er lite befolket. Færre vil kanskje benytte seg av kirkens tilbud i nord i årene som kommer. For det er ikke prester og organister i hver kommune. En livssynsskatt over skatteseddelen kommer sikkert til å bli diskutert i nær fremtid. Det vil jo være naturlig at de som benytter seg av kirkens tjenester betaler for det de får.

Medlemstallet i DNK vil synke i årene fremover, selv om den fortsatt vil så sterkt i vårt nordligste bispedømme. Men da må den ha evnen til å tilpasse seg samfunnet. Den må åpne opp for et større mangfold og ha mot til å tenke nytt og annerledes ved å ta folks bekymringer, søken, tvil og tro på alvor. Det er ikke bare økonomien som er problemet. Det utdannes nemlig kun halvparten så mange prester som DNK trenger. Mange prester er over 60 år og vil snart gå av med pensjon. Men nå er det økonomien det gjelder. Den dårlige økonomien vil nok føre til menigheter blir slått sammen de kommende årene. Og flere kirker vil bli stengt.

Men kirkeskipet i Troms og Finnmark vil nok likevel holde seg flytende fremover. Men det er ikke lett å seile i ukjent farvann og det nye lederskapet vil nok av og til savne staten. For det er ikke lett å bli herre i eget hus! Derfor må vi prøve og feile og finne ut hvordan vi skal leve med spenninger og uenighet.

Folkekirken vil på sikt ikke overleve uten folk! Men jeg tviler på at den kun blir en sekt for spesielt interesserte i Nord Hålogaland. For folk i nord har trua, som de ikke snakker så mye om. Og de er glad i kjerka, selv om de ikke besøker den så ofte!