Fra sidelinja

«Gå stille, gå dypt, eller ta bussen!»

Nå om dagen er det nesten ikke måte på alle de tiltak som skal til for å løse utfordringer i trafikken. Rushtidsavgift, bensinavgift og masse bomstasjoner må til for å finne selve Forurenseren med stor F.

Illustrasjonsfoto 

meninger

For det er han eller henne som skal ha regningen til slutt. Det en ikke ser er at denne heksejakten avler et avsindig byråkrati mens man famler rundt i avgiftsjungelen og deler politikerne i to uforsonlige leirer. For og mot bilfinansierte avgifter.

På denne måten vil vi aldri finne rette vedkommende som skal betale, fordi Forurenseren er egentlig oss alle sammen. Enten vi kjører bil, moped eller buss eller hva vi nå finner på med føttene våre. Vi er nemlig alle helt avhengig av at samfunnet fungerer. Vi skal på jobb, til skolen eller til barnehagen. Alt dette er nyttig og samfunnsmessig begrunnet. Alternativet er at hele samfunnet stopper opp. Derfor burde transporten i bysamfunn være allemannseie. Den angår oss alle sammen. Da gjelder det selvsagt regningen for det hele også.

Derfor er det kanskje på tide med noen nye tanker her? Noe som kan løse denne knuten en gang for alle?

Utgangspunktet er at det er de kollektive løsningene som må fram i lyset. Det største antallet reiser må foregå kollektivt. I Tromsø betyr dette foreløpig bare buss.

Er dette kun drømmerier eller en håpløs visjon for fremtiden?

I mitt hode er det ingen tvil om at det er et felles innbyggerløft som er fremtiden for persontransport i bysamfunn. Om noen år vil alle se dette, og ta grep for å sikre et samfunnsmessig ansvar for transporten av personer i tettbygde strøk.

I dag kveles allerede mange av byene i landet sakte i utslipp av gasser og støv, og bilkøene vokser seg lange og seige. Disse køene roper på enda mer og dyrere veiutbygginger. Også i lille Tromsø står bruer og tunneler i kø for å bli bygget midt inne i Nord-Norges største by. Til milliarder.

Byen Bergen er mot sin vilje blitt en slags foregangskommune. Det er fordi de allerede holder på å kveles i sin egen dritt enkelte dager. Der har de nettopp fått velsignelse fra departementet for å bruke bompenger til gratis buss de dagene hvor luftkvaliteten faller under visse verdier. Ser man kanskje at dette er et første skritt på veien til kollektivtrafikk for alle?

Problemet med eksemplet fra Bergen er at det er bare de bompengebetalende bilistene som betaler for bussen, mens det egentlig er noe alle har glede av.

Hvem bør så egentlig betale for at bussen skal gå hele tiden?

Det som trengs er at man får anledning fra finansdepartementet og lovgiverne til å innkreve et mindre beløp fra alle byens innbyggere for å få en stor felles miljøgevinst. Vi er 75.000 i Tromsø. Når man så legger til penger for belønningsordninger fra staten pluss det fylkeskommunen allerede bidrar med, samt en kommunal skjerv, monner det mye. Vi har også et parkeringsselskap som kan bidra.

Om en da sammenligner kostnaden for den enkelte i forhold til de som i dag kjøper busskort, blir dette småtterier. I dag må en ut med 8.000 kroner i året for kort. I fremtiden vil dette kanskje kunne begrense seg til en tusenlapp på hver av oss. For det får man gratis transport hele året.

Hva får man ellers for dette da? Nytten må jo være større enn ulempen. Er den det?

Den første gevinsten kommer dag 1 ved at alle dører åpnes på bussen, fordi en slipper alt av billettkontroller. Dette vil gi en gevinst på effektiviteten som en «flying start» på tiltaket. Alle kan gå av og på som de vil. Bussen kan derfor kjøre litt oftere.

Mange flere vil velge bussen. Det gjør de fordi de allerede har betalt for transporten gjennom tusenlappen sin. Biltrafikken vil derfor reduseres kraftig. I begynnelsen vil sikkert noen sitte på bussen hele dagen. Men det blir en fort lei av.

Bilkøene forsvinner, eller blir kraftig reduserte. Fremkommeligheten for dem som likevel må kjøre bil blir mye bedre. Noen skal til barnehagen og skole og så videre. Da er bilen god å ha.

En kan utsette bygging av dyre veiprosjekter i mange år til. Ikke sikkert at Tromsø da trenger en ny bru eller tunnel til Kvaløya på lang tid ennå.

Veivedlikeholdet om sommeren blir billigere fordi trafikkmengden reduseres. De pengene kan kommunen bidra med til spleiselaget.

Hvorfor kan ikke Tromsø bli den første byen i landet som ser denne muligheten, og skaper nasjonale og internasjonale nyheter som setter spor etter seg?

Vi kan da ikke være fornøyd med tingenes tilstand når det fins slike muligheter som dette? Det minste vi må kunne gjøre er jo å sette i gang en utredning om dette. Vi kunne gjort et kjempeslag for bymiljøet med hydrogen-elektrisk drevne busser året rundt i byen med landets reneste luft.

Det eneste vi trenger er bare å bli sånn passelig enige om dette, så ville vi skapt historie sammen.

Ideen er fortsatt gratis, og jeg gir meg aldri.