Kirkevergen er daglig leder for Tromsø kirkelige fellesråd. Jeg er «kirkens rådmann», med ansvar for drift av kirkens mange kulturbygg, av våre 22 gravlunder, og arbeidsgiveransvar for alle kirkelig ansatte unntatt prestene. Kirkevergen må være pragmatisk, og har ingenting med innholdet, troen, å gjøre.

Onsdag 26. oktober skal kommunestyret i Tromsø behandle saken om hvem som skal drive det nye krematoriet i byen. Sjelden har et saksfremlegg med innstillinger sett pussigere ut.

Tromsø kommunes kulturkomité (der kirken er plassert) anbefaler at Tromsø kirkelige fellesråd skal drive stedet. Formannskapet er av motsatt oppfatning, og har stemt 5 mot 4 på at kommunen selv skal drive.

Administrasjonens anbefaling er åpen, men setter kirkelig fellesråd først. Etter en høringsrunde til byens mange tros- og livssynsorganisasjoner har kun tre gitt tilbakemelding.

Den norske kirke og Den katolske kirke er for at kirkelig fellesråd skal drive, Human-Etisk Forbund er mot. Litt synd egentlig at ikke flere responderte, for undertegnede har fått innspill og forståelse for at flere av de andre tros- og livssynsorganisasjonene ønsker at kirkevergen skal drive stedet. Hvorfor da en motstand mot at kirkelig fellesråd skal drive krematoriet?

Det finnes 21 registrerte tros- og livssynsorganisasjoner i Tromsø. Den norske kirke i Tromsø har cirka 74prosent medlemskap, selv etter flere utmeldinger i august som følge av åpning for elektronisk inn- og utmelding.

Dette betyr at cirka 55.000 innbyggere i Tromsø er medlem av Den norske kirke. HEF har cirka 1500 medlemmer og representerer med dette en veldig liten andel av befolkningen.

Human-Etisk Forbund er en flott organisasjon hvis hovedoppgaver blant annet er å tilby livssynsnøytrale alternativer for dåp, konfirmasjon, vielser og gravferd.

Undertegnede har ingen grunn til å mene noe annet enn at de gjør en god jobb. At de i sin motstand mot Den norske kirke gjerne oppfattes som steile og dogmatiske, er en annen sak. I så måte er de langt mer fundamentalistiske enn kirkevergen.

Den norske kirke ved Kirkevergen driver et livssynsåpent gravferdsarbeid. Dette betyr at vi allerede i dag, i henhold til Gravferdsloven, skal tilby alle mennesker, alle tros- og livssynsorganisasjoner, verdige og gode rammer for deres tradisjoner og tro.

Det tror jeg vi gjør på en svært god måte. Vi har gode rutiner, IT-systemer og dyktige ansatte både i administrasjon og på gravlundene som tar seg av dette.

Gjennomføring av dette arbeidet er en lovpålagt oppgave – vi skal og må drive det. I denne sammenhengen er vi ikke trossamfunn, men offentlig gravferdsmyndighet. Vi steder til hvile en død person, og sørger for at de etterlatte får tatt farvel på en skikkelig og verdig måte. Vi steller gravlundene, og sørger for at folk kan besøke og minnes sine avdøde i gode omgivelser.

Det er ingen prinsipiell forskjell fra det vi allerede gjør, til det å ta hånd om en avdød i et krematorium. Det er selvfølgelig store praktiske og miljømessige forskjeller, men ingen prinsipielle. Det er to sider av en gravferdsrite, og gjør vi den ene, bør vi også gjøre den andre.

Kommentarer i mediene den siste tiden om at 25 prosent ikke medlem av Den norske kirke og at «samtidig har kommunen brukt enorme summer på å bygge alt av kirker i denne byen» faller på sin egen urimelighet og har ingenting med denne saken å gjøre.

Byens kirker er bygget over 200 år i tiden 1803–2006 i en helt annen kulturell tid og kontekst.

Hvorfor da dette negative synet? Jeg kan ikke svare på det, og det tror jeg ikke flertallet av Tromsøs befolkning heller kan.

At en herværende kommunestyrerepresentant fra talerstolen i kommunestyret mener å ha følt seg plaget av kirken hele sitt liv, er selvfølgelig beklagelig.

Jeg tror det store flertallet av oss gjerne har sovnet under en og annen gudstjeneste, men ikke vært plaget. Selv følte jeg i min ungdom at kirken ikke hadde noe å tilby meg, og meldte meg ut.

Så ble jeg eldre, og så at det norske folk gjerne støttet seg til kirken i tunge stunder. Jeg så også at den var et godt fundament for min egen norske arv og tradisjon.

Det er de folkevalgtes ansvar å fatte de rette politiske beslutningene. Det hadde vært helt greit at beslutningen i denne saken ble at Kirkevergen skulle drive nye Sandnessund krematorium. Jeg tror de aller fleste oppfatter oss som skikkelige og livssynsåpne.

Og så vet jeg vi kan gjøre det billigere, svært mye enklere, og livssynsnøytralt.

Les flere debattinnlegg her.