Saken er blitt fremlagt som om antall studietilbud på UiT er fastlåst, og at man derfor må legge ned et gammelt studietilbud for å opprette et nytt.

Strategisk utdanningsutvalget ble gitt i oppdrag å finne studietilbud som kunne fjernes, på grunnlag av kalde tall: studietilbud som fører til få antall fullførte grad er foreslått fjernet, en kost-nytte tankegang som er hentet fra markedsøkonomi.

Dette synes jeg er problematisk i seg selv. Men like ille, og kanskje enda verre, er at utvalget måtte levere ei liste av tilbud som kunne fjernes uten hensyn til om nedleggelsen faktisk fører til noen form for besparing av ressurser, det vil si at det er et slags markedsøkonomisk dokketeater, uten rotfeste i virkeligheten.

Flere av tilbudene som foreslås nedlagt er nesten «gratis», altså svært økonomisk bruk av undervisningsressurser, fordi de er kombinert med studieprogram som må undervises i uansett, for eksempel for lærerutdanning.

Tenk deg en pizzarestaurant som tilbyr fire pizzaer: En med pepperoni, en med paprika, en med begge, og en med bare ost. Restauranteieren vil kunne tilby en ny type pizza – kanskje skinke og ananas – og ber de ansatte om å fjerne en pizzasort fra menyen, slik at de holder antall pizzaer på menyen til fire.

Tilbudet kan reduseres, men til ingen besparing. Uansett hvilken pizzasort som er fjernet, må de ha pepperoni og paprika på restauranten, for å kunne tilby de andre tre av de originale pizzasortene (i tillegg til skinke og ananas, for den nye).

Det eneste som er spart inn er plass på menyen, og kundene får et dårligere utvalg.

Oppdraget som utvalget fikk synes jeg er akkurat like kortsiktet.