I månedsskiftet oktober og november står vi overfor mange merkedager av ulik valør. Noen av disse er av kristent opphav, andre har mer hedensk herkomst og har kanskje mest av alt karakter av en kjærkommen høstfest. Samtidig har disse spesielle dagene en viss tilknytning til hverandre.

Jubelfesten

Den 31. oktober 1517 offentliggjorde den katolske munken Martin Luther sin kritikk av avlatshandel, forestillingen om skjærsilden og andre forhold som han fant ukristelige ved den katolske kirke i Europa. Kritikken var formulert gjennom 95 teser. Legenden vil ha det til at han spikret tesene opp på tømmerdøra til slottskirka i Wittenberg med hammerslag som ga gjenklang over hele Europa.

Datoen i slutten av oktober 1517 blir tatt som startpunktet for de protestantiske reformasjonsprosessene som bredte seg raskt utover Europa i løpet av 1500-tallet. Norge ble gjort til et protestantisk land 20 år senere, i 1537. Til neste år, altså i slutten av oktober 2017, er det nøyaktig 500 år siden dette betydningsfulle religiøse maktskiftet i Europa startet. Reformasjonsdagen i 2017 som faller på en tirsdag vil bli markert over store deler av verden. I Tyskland blir reformasjonsdagen en nasjonal helligdag neste år. Dette er en såpass viktig historisk markering at til og med Halloween må vike og er avlyst til neste år.

Reformasjonsdagen ble feiret som en jubelfest i Norge på 1600- og 1700-tallet, men ble under helligdagsreduksjonen i 1770 lagt til første søndag etter 1. november og har altså smeltet sammen med det vi kaller Allehelgensdag som i år faller på søndag 6. november. Reformasjonsdagen 31. oktober holdes fortsatt i hevd i enkelte protestantiske land, slik som Skottland og England, og markeres parallelt med Halloween. Til neste år blir det altså gjenreist over hele Europa.

Halloween

Siden Halloween er avlyst neste år, gjelder det kanskje å ta litt ekstra fatt i år. Derfor må vi forberede oss på infantile rampestreker fra unger under den kriminelle lavalder og ta våre forholdsregler med lysene avslått og late som ingen er hjemme når det ringer på døren. Eller slå oss ekstra løs med utkledninger, fyll og fest utover den magiske kvelden.

I USA er Halloween den nest største kommersielle festdagen, det er bare julen som overgår.

Stadig større grupper trekkes inn i feiringen også i Norge, aldersspennet trekkes i begge retninger. Fra å være en barnefest, er den blitt en ungdomsfest og en voksenfest. De siste årene tilsier imidlertid at inspirasjonen fra den tyske oktoberfesten har fått innpass i Norge og således demmet opp for Halloween som en utagerende voksenfest. Men fortsatt øker konsumet i forbindelse med Halloween, og vi bruker adskillig flere titallsmillioner mer på denne dagen enn hva vi ga til den siste TV innsamlingsaksjonen.

Sommerens slutt

Halloween har en rik tradisjon som går langt tilbake, knyttet til de keltiske kjerneområdene, det vil si landene på De britiske øyer ikke minst inkludert Irland. Oktoberkvelden har klare hedenske, men også kristne røtter som opp igjennom historien har smeltet sammen. Det er den keltiske tradisjonen som har satt sitt preg rundt feiringen på en dag med det opprinnelige navnet Samhain. Det gamle navnet betyr «sommerens slutt» og markerer rett og slett sommerens vinterdvale.

På Halloween går vi altså fra en årstid til en annen. For dagens nye heksebevegelse har Halloween største betydning blant alle årets åtte heksesabbater og markerer nettopp det åndelige nyåret. Naturreligion, fruktbarhetskult og rituelle takksigelser for markens grøde står sentralt innenfor en slik markering. Når ungene banker på døren, skal de i trå med tradisjoner ha nøtter, kålrot og annen frukt, ikke snop og slikkerier. Men prøver man å følge tradisjonen i dag, risikerer man å bli utsatt for «deng, svi eller trick» i form av eggkasting, tagging og satanistiske knep.

Allehelgensdag

I kjølvannet av kristendommens utbredelse fikk den gamle Halloween-kulten tilført et nytt innslag. For å bekjempe den hedenske tradisjonen og de ukristelige festdagene, innførte pavekirken i Roma på 600-tallet en ny dag i kirkens liturgiske kalender. Den første november skulle være en dag da man skulle hylle kristne martyrer og helgener, det vil si en allehelgensdag. Denne dagen er senere flyttet til den første søndagen i november. Innenfor katolsk tradisjon er altså All Hallows Eve kvelden før All Hallows Day.

Rundt 1000-tallet, bestemte geistlige menn i den katolske kirken at andre november skulle være til minne om alle saliggjorte. Festen tok dermed opp i seg det vi kjenner som allesjelersdag, eller rett og slett en markering i ærbødighet til alle døde. Markeringen ble en minnefest for avdøde slekt og venner.

I det lutherske Norge bruker vi allehelgensdag, første søndag i november, til å besøke kirkegårdene og tenne lys for våre avdøde slektninger og nære bekjente. Mens den religiøse helligdagen er blitt flyttet, har den mer folkelige Halloween beholdt sitt tidspunkt som den siste kvelden i oktober. Allehelgensdag er for øvrig et merkelig navn på en merkedag i et land som regner seg som protestantisk. Fortsatt henger det katolske rester igjen.

Rune Blix Hagen, førsteamanuensis i historie