Vi registrerer en debatt mellom Havforskningsinstituttet ved Svein Sundby og stortingsrepresentant Kent Gudmundsen i forbindelse med Gudmundsens uttalelser til avisa iTromsø den 3/12 om hvorvidt to vitenskapelige artikler signert Frode Vikebø ved Havforskningsinstituttet kan sies å støtte og underbygge funnene i DNVs rapport Miljørisiko for Norskehavet nordøst (2013).

Siden Gudmundsen oppgir Norsk olje og gass som kilde til denne informasjonen ser vi grunn til å redegjøre for våre vurderinger av risiko for fisk, egg/larver ved en eventuell utblåsning av olje.

Spørsmålet ser ut til å være om Norsk olje og gass har belegg for å mene at Frode Vikebø med flere, rapporter «Spatio-temporal overlap of oil spills and early life stages of fish» (2013) og «Dispersants Have Limited Effects on Exposure Rates of Oil Spills on Fish Eggs and Larvae in Shelf Seas» (2015) kan sies å underbygge og støtte funnene i DNVs rapport Miljørisikoanalyse for Norskehavet nordøst (2013).

DNV tar i sin analyse utgangspunkt i en tenkt sjøbunnsutblåsning av olje med en rate på 3000 Sm3/døgn i 50 døgn. Med et slikt utslipp, som ville vært blant de største utslipp fra oljeindustrien offshore noensinne, viser beregningene at det er en sannsynlighet på langt under 1 prosent for at årets egg og larver fra torsk reduseres med ca. 50 prosent.

Rapporten viser derimot at den mest sannsynlige skaden på det årets rekruttering av fisk er et tap på under 0,5 prosent, selv om det skjer under eller like før gyting. Dette er fordi alle egg og larver selv uten et oljesøl uansett ikke overlever til å bli voksen fisk.

Vikebø beregner effekten av et tenkt utslipp på 4500 Sm3 olje per døgn som varer i 30 døgn. I artikkelen fra 2015 forutsettes det at all olje løses opp i vannet på grunn av ubegrenset bruk av kjemisk dispergering. Et slikt oljeverntiltak vil fjerne oljen fra overflaten, mens mengde olje i vannmassene vil øke betydelig.

Disse nye analysene viser likevel dødelighet av torskelarver og egg som er sammenlignbare og til dels lavere sammenlignet med DNV-rapporten. På det mest eksponerte gytefeltet beregnet Vikebø en tapsandel på egg og larver fra torsk på rundt 20 prosent, altså lavere enn DNVs mest ytterliggående scenario.

Forskjellen mellom DNV og Vikebø sine analyser er at DNV utelukkende ser på utslipp i Lofoten og Vesterålen og gytefelt i samme område, mens Vikebø så på tre utslippspunkt fra Haltenbanken til Lofoten og Vesterålen og på samtlige store gytefelt av torsk langs kysten. Vikebø er langt mer detaljert, siden de vurderer to ulike scenarier basert på ulik konsentrasjon av olje, der den ene er antatt dødelig, mens den andre er ansett som skadelig med mulig økt dødelighet som resultat.

DNVs rapport ble gjennomført i 2011 til 2013 og er basert på noen av de mest grundige og omfattende analyser som er gjennomført av mulige effekter av en utblåsning. At Vikebøs mer detaljerte studie viser lavere dødelighet enn i DNVs verst tenkelige (og minst sannsynlige) scenario styrker etter vår mening funnene i DNVs analyse.

Vi mener derfor fortsatt at vår formulering om at funnene i Vikebø med flere (2013;2015) underbygger og støtter opp under resultatene fra DNVs beregninger i 2013.

Det er derfor ikke nødvendig for Gudmundsen å legge seg flat for kritikken fra Sundby.