I tirsdagens Dagsnytt 18 fikk man det kanskje klareste signalet om at «trumpismen» har slått rot i Norge.

Den kom i form av en gammel Frp-kjenning, som hisset seg opp over at «regjeringsstyrt- og byråkratstyrt forskning» lurer nordmenn til å «bruke milliarder av kroner på tøv, som heller kunne vært brukt til å hjelpe mennesker».

Skyteskiven var klimaforskerne som hevder at det har blitt varmere på kloden, når Hagen mente at stadig flere forskere kunne bevise at dette var feil. Klimaskeptikerne hadde «avslørt bedrageriet og kledd teoriene helt nakne», ifølge Carl I. Hagen.

Interessant nok var Bjørn Hallvard Samset, klimaforsker ved Cicero (Senter for klimaforskning), hans motdebattant, og han kunne arrestere Hagens påstand om at «det var varmere i vikingtiden», og fortelle at dette kun gjaldt lokalt i Europa, mens det totalt sett på kloden var langt kaldere, hvilket var veldokumentert.

Hagen hevdet videre at «det er ingen nevneverdig sammenheng mellom CO2-utslipp og temperaturene», noe Samset tilbakeviste ved å nevne at det de siste 100 årene hadde blitt 1 grad varmere, som er svært dramatisk sett i et historisk perspektiv.

Dragkampen fortsatte i samme stil, men uansett hvilken dokumentasjon som ble lagt på bordet om at «CO2-konsentrasjonen hadde økt med 40 prosent» eller lignende, så ble de avfeid som «propaganda fra regjeringsstyrt og byråkratstyrt forskning». Kort og greit godtok ikke Hagen fakta fra universitetshold.

Oppskriften låter kjent. Både Brexit-valget i Storbritannia og Trumps valgseier i USA hadde det til felles at de er tuftet på en sterk bølge av misnøye særlig blant eldre, hvite menn.

Disse protesterer mot det etablerte, har en sterk mistro til både media, vitenskapsmiljøer og myndigheter, og kjemper mot alle former for globaliseringstanker.

I praksis er det en slags politisk utgave av blind vold. De som protesterer driter i om fakta stemmer, de gir seg døyten i hvem andre som rammes – de vil bare protestere mot situasjonen de selv har havnet i. Og man skyr ingen midler, det viktigste er at man får sagt fra.

Det kan innimellom være forbløffende hvor lite folk er opptatte av fakta. Vi så det i USA, hvor Trump ble tatt i utallige løgner, og til og med hadde en udokumentert påstand om at Hillary Clinton var kriminell og burde fengsles som hovedmantra.

Samme hvor lite det var tilfelle – Trump bare fortsatte å stå på sitt. Dette vant han valget på. Som en fornøyd velger uttrykte det etterpå. «Det spiller ingen rolle om det Trump sa er 100 prosent korrekt, vi bare trenger et annet styre enn det vi har nå.»

Den tidligere Frp-formannen har lenge ønsket seg et comeback i rikspolitikken, og mandag fikk han fjerdeplassen på Fremskrittspartiets stortingsvalgliste i Oslo, etter at Aina Stenersen trakk seg fra talerstolen.

Selv om det nærmest må en revolusjon til for at han skal komme inn som annet enn vararepresentant, bør det ikke avskrives. Jeg mener, Trump ble akkurat valgt til president.

Hagens har øynet sjansen for igjen å få en sterk posisjon i partiet, og den trumpske retorikken om å avfeie vitenskap som «rent bedrageri», vil nok gi gjenklang i de misfornøydes rekker.

Samtidig ble vi i Dagsnytt 18-sendingen minnet om hvorfor Frp aldri kom i regjering i Hagens epoke som partileder. En slik holdning til fakta ville aldri latt seg forene med et regjeringssamarbeid med Høyre.

At dagens Frp-ledelse bevisst har forsøkt å holde Hagen ute i kulden, er også forståelig i så måte. Men det er godt mulig at Hagen kan vise seg langt mer nyttig hvis de havner i opposisjon igjen.

Som et apropos kan det nevnes at Hagen gjorde sitt beste valg i 1987, mye takket være en løgn, da han i valgkampinnspurten leste opp et provoserende brev fra talerstolen, som angivelig var fra Mohammad Mustafa.

Resultatet ble at partiet tredoblet sin oppslutning fra to år tidligere. Brevet viste seg senere å være fabrikkert, og på ingen måte skrevet av ham, noe Mustafas forsvarsadvokat, Tor Erling Staff, hevdet Hagen visste på det tidspunktet han leste det opp.

At metoden låter som en viss amerikansk politiker, er helt sikkert.