Med de nye avgiftsreglene fra nyttår, har bensinprisen nådd sitt høyeste nivå noensinne. Noen må gå.

Hvis Frp-velgerne før valget fikk vite at bensin ville bli historiens dyreste med Frp i regjering, ville de da stemt på Siv Jensen? Muligens, men det føyer seg fint inn i rekken av løfter som ble gitt, men ikke overholdt.

Blant de andre lovnadene finner man:

NRK-lisensen skal bort – her har de på sett og vis holdt ord, men bare ved å omdøpe lisensen til skatt.

Innvandringen skal stoppe – selv om pågangen ved grensene har avtatt, tar man i dag imot 500 flere kvoteflyktninger per år enn under rød-rødt styre.

Mulla Krekar skal kastes ut – den smilende terroristen er fortsatt på plass.

Bompengene skal bort – det har aldri blitt krevd inn mer penger for veipassering enn med Frp i regjering.

Mest pinlig av disse er bompenger og bensinprisen. Er det noe Frp har fått banket inn, er det at de er på bilistenes side, og med både finansminister- og samferdselsministerposten skulle man forvente at de i alle fall fikk prege dette.

Ifølge E24 nådde vi denne uken det høyeste nivået noensinne når det gjelder bensinpriser. Veiledende priser hos Circle K (tidligere Statoil) var fra og med mandag 16,29 kroner per liter for bensin, mens dieselprisen ble satt til 15,25 kroner.

Det forunderlige er at ingen Frp-velgere ser ut til å føle seg lurt. Som en kjent avistegner ironisk uttrykte: «Man kan kanskje ikke forvente for mye, de har jo bare hatt makten i snaue fire år.»

Frp har gjort en fremragende jobb når det gjelder å gjemme seg bak samarbeidet med Høyre, KrF og Venstre. Det er imidlertid tvilsomt om vi hadde vært så mange bompenger foruten, selv med ren Frp-regjering, men når det gjelder bensinavgiftene som akkurat har trådt i kraft, kjempet i alle fall Frp imot.

Det er uansett sterkt overdrevet hvor mye denne avgiften får å si for folk flest. I gjennomsnitt kjører hver bil 13.300 km i året i Norge, og bruker 0,74 liter per mil. En avgiftsøkning på 34 øre per liter vil i praksis si 334,63 kroner i året, med andre ord under én krone per dag. Ingen grunn til å la katastrofealarmen gå, i alle fall.

En annen ting det kan være verdt å spørre seg om er: Har nå egentlig bensin blitt dyrere i Norge, hvis man tar alle faktorer med i regnestykket? Svaret er ja, om man sammenligner med den generelle konsumprisutviklingen. Setter man det opp mot lønnsutviklingen i samme periode, er svaret nei.

Bensin har steget fra 8,28 til 16,29 kroner i perioden 1998–2017. Det er en økning på 96,7 prosent. I samme periode har gjennomsnittslønnen for heltidsansatte i industrien økt med 98,4 prosent. Vi hadde med andre ord større grunn til å klage for 20 år siden.

Prisstigningen på bensin er også lavere enn for tilsvarende periode i Sverige og Danmark, selv om vi fortsatt troner på verdenstoppen når det gjelder pris. Hviterussland har Europas billigste drivstoff, med sine 5,19 kroner per liter, så vi er et godt stykke unna det, men som Eivind Trædal i MDG påpekte i en tweet, er USA det eneste landet i verden som har lavere bensinpriser enn Norge, hvis man måler opp mot kjøpekraft.

Kanskje det er derfor opprørsbålet brenner så treigt, den hinsides bensinprisen til tross?