Like sikkert som at vi legger på oss i julen, følger ambisjonen om å komme i form like etterpå. Kanskje ikke så rart, når alle avis- og magasinforsidene forteller deg at du må bli kvitt fettet, og gir deg 1.200 forskjellige måter dette kan gjøres på.

I tirsdagens Dagsnytt 18 kritiserte frilansjournalist Anette Wingerei Stulen avisene for å bruke spalteplass på slanking: «Det siste man trenger er dårlig samvittighet etter å ha kost seg i julen. Det har ingenting i avisene å gjøre,» sier hun, og mener det er skadelig for folk som har spiseforstyrrelser.

Hun reagerer på at det å være slank er knyttet opp mot vellykkethet og lykke, og mener aviser er med på å skape det inntrykket. «Det er stadig flere som blir overvektige, og det er ikke noen link mellom tilgangen på informasjon om slanking og at man går ned i vekt,» hevder Wingerei Stulen.

Seksjonsleder i Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Jøran Hjelmesæth er sterkt uenig med henne. «Usunn kost og overvekt er det som tar flest liv i dag. Det er viktig med kunnskap og gode tips til å holde vekten, og media har en enorm påvirkningskraft,» sier Hjelmesæth.

«Juletiden er perioden man generelt går opp de 1–2 kiloene man i snitt øker i vekt for hvert år. Hvis man lærer hvordan man forhindrer det, gjennom for eksempel slike artikler, kan man unngå vektøkningen,» sier han.

Ifølge professor Hjelmesæth er det veldig få som opplever noen negativ effekt av slike artikler, og de det gjelder utvikler gjerne spiseforstyrrelser uansett. Han understreker imidlertid at det er viktig at man finner de seriøse ekspertene på slankeområdet, ikke bare tar råd fra tilfeldige bloggere.

Uansett hvor parodiske treningshysteriet gjør oss, er det tall som tyder på at det faktisk fungerer. Tromsøundersøkelsen viser at vi spiser bedre, mosjonerer mer og røyker mindre enn vi gjorde tidligere. Det har resultert i 60 prosents nedgang i antall hjerteinfarkt.

Man ser solid nedgangen i de fire største risikofaktorene for hjerteinfarkt: Blodkolesterol, blodtrykk, røyking og fysisk inaktivitet. «Nedgangen er faktisk veldig stor på alle de fire største faktorene. Vi ser at blodkolesterolet beviselig betyr mest med tanke på nedgangen i hjerteinfarkt,» sier Maja-Lisa Løchen, professor ved UiT–Norges arktiske universitet.

At det fungerer synes uomtvistelig, men hvordan holder folk treningsinteressen oppe i 2017? Den store trenden på treningsfeltet er teknologi og såkalte «wearables». Tidligere var treningsteknologi forbeholdt tech-hodene eller aktive utøvere. Slik er det på ingen måte lenger. Nå finnes teknologi overalt i treningssenterbransjen, i tillegg til at man bruker det når man trener andre steder.

«Jeg trodde jeg ga alt før. Men etter at jeg begynte med pulsbelte, skjønte jeg at jeg ikke gjorde det,» sa Ismayil Tetik i januar 2016 til iTromsø. Nr1 Fitness anslår at det fra 2015 og fram til i dag har endret seg fra at 10 prosent brukte pulsbelter på spinningtimene sine, til at 50 prosent gjør det.

Personlig trenger jeg ikke teknologi for å fortelle meg at jeg er en latsabb. Likevel har jeg blitt hektet på å sjekke appen som holder oversikt over hvor langt og fort man går, og hvor mange trapper en bestiger i løpet av en dag.

Det er besettende, på samme måte som spill, og gjør at jeg forbanner meg selv hver gang jeg glemmer mobilen når jeg går ut et ærend, slik at aktivitetene ikke blir registrert. Behovet hadde kanskje ikke vært så påtrengende hvis jeg årlig gikk Vasaloppet, men for en som knapt rører seg, kan det fungere som fin motivasjon.

At treningsteknologi ruler som aldri før, vises på interessen for pulsbelter, pulsklokker, aktivitetsbånd. Salget av såkalte «wearables» har skutt i været de siste årene, og estimeres til å omsette for 288 milliarder kroner i 2019, ifølge nettmagasinet Business Insider. Treningsteknologi rangeres også øverst på The American College of Sports Medicine (ACSM) sin årlige liste over treningstrender.

Teknologi hjelper på treningslysten, men få ting slår de klappene man får på skuldrene på sosiale medier. Nike+ har lenge gjort det lett å skryte av at du holder deg i aktivitet på Facebook, pass bare på at du ikke kommer til feilkonklusjonen at andre enn du er interesserte.

Barn, dyr eller morsomme bilder av deg selv passerer til nød. Poster du bilde av det du har til middag eller hvor mye du trener, spår jeg deg en snarlig død på sosiale medier. På den andre siden er kanskje ikke det så farlig, for da får du mer tid til å trene.

Det mest effektive for å komme i form er å hyre en personlig trener, ifølge venner av meg som driver med slikt. I praksis går det ut på at noen pusher deg maksimalt og motiverer deg til å gi alt gjennom hele treningsøkten. Gjennomsnittlig timepris i Tromsø er 565 kroner, som er fem prosent over gjennomsnittsprisen på landsbasis.

Hvis jeg tenker å trene fire ganger i uka med personlig trener, vil det med andre ord koste meg 117.520 kroner over et år. Man er sikret slank lommebok, i alle fall. Enda godt treningsiveren pleier å avta sånn ut i februar.

Når jeg nå er inne på tanken, kunne jeg godt tenkt meg en slik type motivator på jobb. Tipper arbeidet hadde blitt langt raskere utført, hvis det ble akkompagnert av: «Kom igjen, bare 25 linjer igjen for å få ferdig lederen. Dette greier du.»