Hver gang ulven dukker opp på den politiske dagsordenen, går diskusjonen så høyt at en skulle tro hele landets bygdebefolkning var utrydningstruet. Mye tyder på at det ropes «ulv, ulv».

Ifølge ulvemotstandere burde ikke en som meg få lov til å uttale meg om temaet, ettersom jeg bor i by, og i mange år har vært en del av det de kaller «Oslo-eliten», som i praksis bare betyr at jeg har bodd i hovedstaden. Det er også sant at jeg aldri har drevet gård eller følt ulveplagene på kroppen. Jeg har like fullt rett til å uttale meg om vi skal ha ulv her i landet, på samme måte som folk fra rurale strøk bør få uttale seg om rushtrafikk.

Mine synspunkter om at ulven ikke egentlig var noen fare for sauebønder, bare noe de ropte og skrek om, fikk en alvorlig «reality check» da en kompis av meg fra Lutnes i Hedmark fortalte om opplevelsene sine fra 12-årsalderen, hvor han og faren forsøkte å jage bort ulver i mørket med hagle, og de hørte skrikene i det fjerne fra sauer som ble angrepet. Faren måtte etter noen år gi opp drømmen om sauedrift i området, ettersom ulven gjorde jobben for håpløs.

Jeg har sympati med fortvilelsen de følte, men spørsmålet for meg blir til syvende og sist: Må vi ha sauedrift overalt? Er det ikke naturlig at der det er for kaldt, for lite mat eller for stor fare for rovvilt, så driver man med noe annet?

Hadde jeg funnet ut at jeg ville drive med sauedrift i hagen min på Tromsøya, ville omstendighetene med for lite gress og for mye trafikk gjort at jeg ikke fikk det til. Ville det naturlige vært å fjerne biltrafikken i området?

Det slenges ut mange vanvittige påstander om ulven. Fakta er som følger: I dag er det 47 gjenlevende ulver i Norge. De har ikke angrepet mennesker siden 1800-tallet, men dreper sau, fordi det er langt lettere å fange enn elg, rein og hare. Ifølge Miljødirektoratet søkte 1.351 sauebruk om erstatning i 2016, fordi bøndene hevdet at sauer var tatt av rovvilt i beitesesongen. Dette var en nedgang på 300 fra året før.

I ulvesonen ble kun syv sauer tatt av ulv. Ulven beregnes å stå for kun ni prosent av husdyr som tas av rovdyr, hvilket vil si 122 dyr. Dette er det rapporterte tallet, det reelle antas å være lavere.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det ved starten av fjoråret 784.668 voksne sauer i Norge. Tallet er økende. Vi kan konkludere med at det ikke blir fårikål-, fenalår- og pinnekjøttkrise søm følge av ulv med det første.

Norge har rause erstatningsordninger for å kompensere for sauer tatt av rovvilt, og dette gjøres for at vi skal kunne leve med rovdyr og rovfugler. Vi har spekkhoggere i havet, isbjørn på Svalbard, bjørn, jerv og gaupe i skogen. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi må kunne tåle noen få ulver også.

Miljøminister Vidar Helgesen måtte for kort tid siden gå tilbake på beslutningen om at 32 av de 47 gjenlevende ulvene kunne skytes, fordi Stortingets vedtak var i strid med Bern-konvensjonen og Naturmangfoldsloven. Dette har ført til opprør selv i hans eget parti Høyre.

Onsdag sto til og med stortingspresident, Olemic Thommesen, utenfor Stortinget og demonstrerte mot egen regjering. Med seg hadde han Høyre-representant Gunnar Gundersen, en hel del andre Høyrepolitikere og tilreisende ulvemotstandere, som alle krevde at regjeringen må snu.

Det argumenteres med at folk fra Oslo ikke bør få uttale seg, og avisen BA gikk sågar ut på lederplass onsdag og ytret: «Kan noen inne i Oslo ha fått for seg at ulven plutselig er blitt vegetarianer og pasifist?»

Usaklighetene i debatten har florert. I området man nå skulle skyte ulv, var det ikke sau. Folk sier imidlertid at de ikke tør bevege seg ute, til tross for at ulv ikke angriper mennesker.

Myten om mennesker drept av ulv i Norge er av den mest seiglivede som finnes. Selv før ulvepesten på attenhundretallet og den statlige utryddingen i forrige århundre (Senterpartiet finner mange meningsfeller i gamle historiebøker, riktig nok fra den tiden da ord som miljø- og naturvern ikke engang eksisterte i vokabularet til folk og forskere) er det dårlig med dokumentasjon på dette. Hvis man skal argumentere for ulveslakting på grunn av faren for menneskene, burde alle større hunder i Norge vært utryddet for lengst.

Selv fra stortingsrepresentanter hører man enkelte hevde at vi ikke trenger ulv, og at de bør utryddes fordi de spiser sauer. Det blir som om folk i Kaldfjord skulle avlive alle spekkhoggerne, fordi de spiser opp silda. Noen argumenterer også med at ulven er en innvandrer, og dermed ikke har livets rett i våre skoger. Den er ikke etnisk norsk, liksom.

Det bør i den anledning nevnes at det har vært ulv på norsk landjord siden lenge før vi mennesker kom hit og begynte å lage grenser og nasjonaliteter; verdier disse dyrene har en skamløst manglende respekt for. At alle tamme hunder er degenererte bastarder, med den originale ulven som stamfar, gjør det ikke mindre komisk.

Og når man snakker komisk – i oktober satte en mann fra Lierne i Nord-Trøndelag en ny standard når det gjelder surrealistisk argumentasjon – da han skjøt en ulv i nødverge. Fra helikopter.