NHO hevder i et innlegg ved årsskiftet at vi må tåle sjødeponering av giftig gruveavfall i Repparfjorden fordi mineralutvinning i nord er bra for miljø og sysselsettingen. Det første er en stor misforståelse, det andre er bare galt.

Les også: Sametinget ber storbanker trekke seg ut av gruveselskap

Teknologiutvikling og sivilisasjon forutsetter tilgang til mineraler. Det gjelder også det grønne skiftet, som Venstre fremmer gjennom partiets politikk. Vi har og skal ha en mineralnæring i Norge. Men også et teknologioptimistisk parti som Venstre anerkjenner at industri som påberoper seg å bidra til det grønne skifte kan ha store negative lokale miljømessige konsekvenser. Vi skal ikke ha en mineralnæring som får frie tøyler til å bruke norske fjorder som avfallsplasser. Det tjener derfor ingen hensikt at NHO ukritisk setter merkelappen «grønt skifte» på miljømessig åpenbart tvilsomme industriinteresser.

I likhet med det store flertall av regjeringer i land verden over vil Venstre ha slutt på dumping av gruveavfall i fjordene våre. Derfor har vi vært imot Nordic Minings prosjekt med dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Dumping av avfall i Repparfjorden fra Nussir ASAs gruveprosjekt er likevel langt mer alvorlig. Miljøkonsekvensene er store, og det hele skjer midt i matfatet for Norges nest viktigste næring; fiskeri og havbruk, og i en av våre viktigste nasjonale laksefjorder.

Dette handler om konsekvensene av at 17 tonn med kjemikalieholdig gruveslam skal dumpes ut i fjorden hver time i minst 20 år. Det vil dekke 8 kvadratkilometer eller 15 prosent av fjordbunnen og fjerne all bunnflora. Ifølge Havforskningsinstituttet representerer sjødeponiet en alvorlig kjemisk og fysisk forurensning av fjorden. Som en ansvarlig rådgiver for regjeringen har de derfor frarådet at det gis tillatelse. Det er derfor drøyt at NHO velger å selge dette inn som et viktig prosjekt under merkelappen «grønt skifte». I tillegg er det et stort inngrep for eksisterende næringsvirksomhet i fjorden; sjøsamer som i dag driver bærekraftig fiske i fjorden, og havbruksselskaper som nylig er blitt gitt de strengest regulerte grønne konsesjonene.

Les også: - Udemokratisk å endre sperregrensa

I Norge har vi en forvaltning som gjør gruvedrift lønnsomt ved å sende regningen til lokalsamfunn, fiskere, sjømatnæring, reiseliv og kommende generasjoner. Det kan ikke fortsette slik. Vi må begynne å sette betingelser og krav til mineralindustrien før vi gir tillatelse til gruvedrift. Det er nå på høy tid at det kommer et forbud mot dumping av gruveslam i sjøen, og i særdeleshet i fjordene, slik det er i resten av verden. I tillegg må vi sette miljøkrav som omfatter alternativ bruk av overskuddsmasser og tilbakefylling av restmassene i gruver.

Så til det som bare er feil. En samfunnsøkonomisk analyse utført av Vista Analyse viser at det ikke er mulig å anta at Nussirs gruve vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Grunnen er åpenbar. Det er mer aktivitet i de aller nordligste fylkene enn noensinne, og det er mange ulike næringer som konkurrerer om å ta i bruk naturressurser og arealer. Gruveprosjektet truer eksisterende lokalt næringsliv og deres utviklingsmuligheter. Det er spesielt i denne saken at NHO ønsker å høre mer på et fremtidig gruveselskap enn de etablerte havbruksselskapene Grieg, Cermaq og NRS som alle har advart mot prosjektet. Det er kanskje mindre spesielt at NHO heller ikke ønsker å høre på Sametinget som representerer interessene til sjøsamiske næringer basert på fiske og reindrift og som har vært i området i århundrer.

NHO bør, som en av våre viktigste samfunnsaktører bruke mer tid på hva som skaper et ansvarlig næringsliv enn å grønnmale gruveplaner som verken fortjener eller trenger det. Vi trenger mineraler, men vi må kreve at næringen driver miljømessig forsvarlig. Venstre har vært og vil fortsatt være tydelig i sin motstand mot fjorddeponier av gruveavfall.