Les første del av minneordet til Louis Rotvold her.
Midt i Storgatbakken ble han født i 1923, og hvor utfordringen var den tids «knagre» tider. Med far Einar som stort sett var fraværende som islos og navigatør for banebrytende ishavsekspedisjoner, var det mor Louise som var heltinnen på hjemmebanen. Jenta ifra Vikran og «trise» på tredje klasse om bord i lokalbåten «Tromsø», som forelsket seg i den kjekke matrosen, unge Einar Rotvold. En slik tilstand ble det raskt barn av, og da måtte det unge paret, alvorstynget møte opp hos malermester Erland Rotvold i Tollbodgata.
Den tids håndverkerstatus var ikke forenelig med å komme hjem med ei landsjente, som dertil jobbet i bunnen av lokalbåtan. Men han skipper Sebulonsen om bord i «Tromsø» hadde for lengst oppdaget at noe var galt fatt med «ho Louise». Han satte henne på fanget i den trange postlugaren, mens han tørket tårene hennes og trøstet med at hun hadde truffet den aller beste matrosen om bord, og at alt ville gå bra. Og det gjorde det til gagns, ettersom de stiftet bo og fikk hele 12 barn sammen. Hun som allerede som 14-åring hadde tatt seg post som gårdsjente ute på Ryøya, hos familien Lindberg. Hvor hun selv hevdet å berge livet ifra tuberkulose med å drikke varm, fersk geitemelk.
LES OGSÅ: Bybildet: Da deler av Tromsøya tilhørte en annen kommune (for abonnenter)
Arbeid
Tidlig måtte unggutten bidra med arbeidsinnsats, og da var løsningen å være ærendsgutt hos kjøpmennene i byen. Lauritz Tøllefsen sør i Storgata nr. 49, var en av dem som synes «han Lois» var arbeidsvillig og lett på foten. Men siktemålet var å bli telegrafbud med egen sykkel. Drømmen for mange unge gutter som falt utenom med utdanning på grunn av krigsutbruddet. Og slik ble det, i tillegg med toppen av lykke da han ble utrustet med grønn Tempo Villers motorsykkel. Imellom ble det militærtjeneste som marinesoldat om bord i «Harald Hårfagre».
Han fortale om tiden som elektrikerlæring hos Flood & Guldstad, som la grunnlaget til fast stilling som elektromontør hos Tromsø Elektro a/s. Han var kjent som svært ærekjær og nøyaktig med sitt håndverk, og her ble det ikke etterlatt skjeve ledningsoppsett på veggene, eller smuss på gulvene når han forlot. Følgelig var det på arbeidsordrene ofte anmerket ifra kundene, - «send han Lois». Noen husker ennå «han Lois» med sin Tempo kassemotorsykkel, som kom susende, lastet opp med ledningsbunter og verktøyveska bakpå. Da fikk han nærmest realisert guttedrømmen om å bli like god på motorsykkel, som den tids helt – den norske verdensmester i cross, Basse Hveem.
LES OGSÅ: Bybildet: Parkeringa i Strandskillet - byens snodigste (for abonnenter)
Trygg arbeidsplass
Over mange tiår og til pensjonsalder var han ansatt på Tromsø Elektro a/s. Han fikk aldri fullrost den flotte og trygge arbeidsplassen, sammen med gode kolleger. Bedriften som den gang var byens største elektroinstallatør, med den absolutt beste sosiale profil for alle sine ansatte. Disponent Arne S. Hansen og kontorsjef Gudleif Johansen, sørget for det.
Dette er andre del av Kjell Roger Rotvolds minneord til sin far. Første del sto på trykk i går, mens tredje og siste del kommer i morgen.