Macks historie i Tromsø fyller nå 140 år. Da Mack fylte hundre var denne betydningsfulle industribedriften arbeidsplass for meg og cirka 340 andre ansatte. Riktignok ikke alle i Tromsø.

Mack var lokalisert langt flere og andre plasser i Nord- Norge. Seks av disse årene opplevde jeg der som ansatt fagarbeider. Å være fagarbeider på Mack var særdeles attraktivt, trivselsskapende og allsidige utfordringer med interessante arbeidsoppgaver. Dessverre er det slik at noen politikere ikke skjønner eller vet verdien av å ha en slik bedrift på lista over verdiskapere og skatteinnkrevere for samfunnet.

Tidene har selvsagt endret seg, men slik jeg har erfart, har storparten av de lokale politikerne sjelden vært glad i Mack. Merkelig nok. Om Balsfjordens politikere har vært flinkere kan det vel sies noe om, men Mack har i hvert fall flyttet produksjonen til nettopp Balsfjord. Det er muligens derfor Tromsøs politikere velger å være taus? Det ble så tydelig demonstrert mens det stormet som verst rundt Mack og Rema for et par uker siden. Ikke en lyd til støtte for Mack.

Etter å ha krammet til seg såpass gode karakterer i et yrkesfag som tilfredsstilte Mack, var det rett så herlig å vite at nettopp Mack kunne ha bruk for din tilegnede kunnskap. Mack var den bedriften som hadde egne mekanikere, rørleggere, bilmekanikere, elektrikere, malere og snekkere. Altså en egen avdeling bare for eget faglig vedlikehold. Tenk for en bedrift å komme til samt være en del av! Det var en trygg, sikker og lærerik tid for min del. Ja, et skikkelig springbrett for den videre karriere.

Mack tok vare på sine. For meg og flere med stilte Mack opp med husvære og lav årsleie. Vi bodde faktisk nær arbeidsplassen over flere år. Hva betydde ikke det med tanke på å spare opp egenkapital til den fremtidige drømmen om eget hus. Vi som opplevde dette, vet akkurat det så inderlig vel. Det var aldri nei om vi spurte om ei håndsrekning. Det beviste eierne av Mack ved at de lånte ut maskiner, traktorer, lastebiler og kostbart verktøy når husbygging på egen tomt ble ervervet – og de lånte ut egne sjåfører til å hjelpe. Alt fra snørydding for klargjøring av byggetomt, fjerning og henting av grus og pukk, samt man kunne faktisk bringe bygningsavfall til Macks private fylling. Alt av dette også gratis!

Dette er noe som for meg aldri går i glemmeboken. Mack betyr fortsatt mer enn bare avgifter og skatt til samfunnet. Trivsel og velferd til sine ansatte er ubetalelig, da som nå. Tusen takk, Mack! For min del engasjerte jeg meg i de utfordringer jeg ble tilbudt, både fra bedriften og ansatte for øvrig. Jeg engasjerte meg innenfor bedriftens brannvern, og ikke minst innenfor tillitsmannsapparatet. Det fikk stor betydning for meg utenom det å være reparatør av det rullende materiellet. Der lærte jeg mye, og den lærdommen tok jeg med meg videre! Mack var faktisk årsak til min personlige utvikling og den videre karriere da vi skilte lag.

Pussig nok ble jeg etter denne tiden hos Mack en av de største bensinstasjonskundene av mineralvann selv om tidligere direktør Haakon Bredrup så spøkefull sa «men det var på de varene vi tjente dårligst». Akkurat den uttalelsen liker jeg, du beste og godeste Haakon Bredrup! Er det rart at jeg i dobbelt forstand fortsatt er glad i Mack.

At Rema skulle være den som er årsaken til at Mack nå må si opp 30 ansatte er ingen spøk for noen. Jeg tror at Remas lokale kjøpmenn er temmelig ukomfortable med situasjonen. De er faktisk havnet uforskyldt opp i dette. Det kan faktisk få følger. De er nødt til å handle etter kolonialmajorens ordre og vareutvalg. Dette blir det «bitte litt» og muligens varig boikott av. Det tjener nemlig ingen av partene at ledelsen på Lade gård har slått seg til bestevenn med blant andre Carlsberg og sendt Mack ut i en utfordrende fremtid.

Tiden vil vise om bestevennstrategien var en kostbar idé, når nordlendingene forhåpentlig denne gang stiller seg skulder ved skulder med øyekontakten rettet mot vår alles bestevenn, Mack.