Et norsk statsborgerskap bør henge høyt, og gjør også det det i dagens lovverk. Da er det naturlig at man heller ikke kan fratas sitt statsborgerskap på en lettvint måte. I dag er det mulig å miste statsborgerskapet kun gjennom et enkeltvedtak i UDI. Dette synes ikke KrF er betryggende, og støtter derfor forslaget om at dette kun bør skje gjennom dom. Dette vil styrke rettssikkerheten i slike saker, men endrer ikke de klare reglene om at det ikke skal være mulig å jukse seg til opphold og statsborgerskap.

Domstolsbehandling innebærer styrket uavhengighet og økt mulighet til å imøtegå motpartens anførsler. Tilbakekall av statsborgerskap har mange likhetstrekk med straff, og konsekvensene er dramatiske for den det gjelder. De blir fratatt retten til å arbeide, retten til å stemme, retten til innreise og utreise, og alle andre rettigheter et statsborgerskap medfører.

Mange av dem som mister statsborgerskapet på denne måten ender også opp som statsløse uten rettigheter noen steder. Tilbakekallelse kan også ramme familiemedlemmer hardt som har bodd svært lenge i Norge og som ikke har opptrådt klanderverdig. Når selv den minste straffesak behandles i domstolen, er det gode grunner for at tilbakekall av statsborgerskap også skal gjøre det.

Noe av det som har virket mest urimelig med de enkeltsakene som har vært beskrevet i media den siste tiden, er at sakene kommer opp svært lang tid etter at personen har ankommet Norge. Selv alvorlige forbrytelser vil i dag foreldes etter et visst antall år, som står i forhold til sakens alvorlighetsgrad. Bare de alvorligste forbrytelser, som terrorhandlinger og seksuelt misbruk av barn blir ikke foreldet.

Det virker ikke rettferdig at menneskehandel og grovt bedrageri behandles mildere enn asyljuks. Derfor tar KrF også til ordet for å utrede en foreldelsesfrist, som etter et gitt tidsrom avskjærer anledningen til å tilbakekalle et statsborgerskap.