Gjennom vårt arbeid på Jusshjelpa i Nord-Norge har vi erfart at det ofte kan oppstå tvil og konflikter knyttet til hvilke disposisjoner pårørende har på den dementes vegne.

Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen er det i dag over 77.000 mennesker med demens i Norge og antallet vil trolig fordobles fram mot 2040. Over 350.000 er pårørende til en med demens, derfor berører temaet mange.

Demens er en hjernesykdom og arter seg ulikt hos dem som rammes. Det vil derfor variere hvilke inngrep pårørende og staten kan gjøre overfor den demente uten dens samtykke. Grunnen er at den demente skal få beholde sin handlefrihet så langt det lar seg gjøre.

Dersom en person med demens ikke lenger er i stand til å ivareta sine økonomiske interesser, er det ofte pårørende som får rett til å representere den demente. Dette kalles gjerne for representasjonsrett, og er et alternativ til vergemål. Representasjonsretten baseres på et tillitsforhold mellom den som er rammet av demens og den pårørende. Den pårørende vil kunne utføre praktiske og dagligdagse gjøremål knyttet til økonomien til den demente. Med dagligdagse gjøremål menes blant annet betaling av strømregning, mat, hygieneartikler, betaling av lån og lignende.

Handlefriheten til en pårørende med representasjonsrett kan i mange tilfeller skape tvil og konflikter. Kan broren min overdra boligen til vår demente far til seg selv uten å betale? Kan han få bilen? Kan min søster få min demente mors gullsmykke?

Disposisjoner utover den pårørendes handlefrihet er ulovlig og kan medføre straffansvar. Dersom en pårørende eksempelvis setter penger fra den dementes bankkonto over på sin egen, vil dette kunne være straffbart. En pårørende har heller ikke lov til å selge boligen eller oppgradere en allerede fungerende TV. Innsikt i reglene om representasjonsrett er derfor viktig.

I tilfeller hvor man mener at en pårørende har gått utover sin handlefrihet, kan man kontakte Fylkesmannen eller anmelde forholdet til politiet.

For å unngå denne problematikken, har man en ordning med vergemål. Vergemålsordningen innebærer at den som settes under vergemål får hjelp av en verge til nødvendige gjøremål. Formålet med ordningen er å ivareta vedkommende sine interesser på en best mulig måte, både på det økonomiske og personlige plan. For å ivareta formålet, må vergemålet tilpasses den enkelte. Om verge skal oppnevnes og hva vergen skal bistå med, bestemmes av Fylkesmannen.

Vår oppfordring til deg som pårørende er å sette deg inn i ordningen med vergemål. Informasjon finner man på Fylkesmannens hjemmeside. Fylkesmannen har også veiledningsplikt knyttet til vergemål. Det er ingen automatikk i at verge blir oppnevnt, og vergemålsordningen kan være med på å hindre fremtidige konflikter!