Arbeiderpartiet har nettopp lansert sin store valgkampsak – ta 15 mrd. ut av lommene til norske folk, gjennom økte skatter og avgifter. Halvparten av skatteøkningene vil ikke ramme de rike, men helt vanlige familier. Et sted Ap foreslår å øke avgiftene er på tobakk.
Jeg er ingen stor forkjemper for tobakk, men jeg er heller ingen stor forkjemper for dårlige løsninger. Til tross for at både Sverige og Danmark har halvparten av de avgiftene vi har i Norge på tobakk, er forbruket av tobakk større i Norge enn i våre naboland, dette skrev Finansavisen 21. mai 2014. Økt tobakksavgift betyr derfor ikke mindre tobakksforbruk.
Det økt tobakksavgift betyr er mer smugling og mer svenskehandel. Ifølge SSB handlet nordmenn i Sverige for 14,1 mrd. kroner i 2015. For hver milliard som handles i utlandet taper Norge 1000 arbeidsplasser ifølge Virke og NHO.
I Arbeiderpartiets regjeringsperiode fra 2005–2013 økte grensehandelen med 4 mrd. Arbeiderpartiet sendte altså 400 arbeidsplasser ut av landet, og nå går de til valg på å gjøre det samme igjen.
Hvem skal miste jobben nå, Ap? Det er det ingen som vet, og det er det som er utrygt. Bensinstasjonsansatte, butikkansatte og ansatte i transportsektoren er spesielt utsatt med Aps forslag om å øke tobakksavgiften. Det betyr flere familier uten inntekt og uten levebrød.
Jeg ønsker heller å trygge norske arbeidsplasser. Det betyr å kutte i avgiftene, for å få arbeidsplassene tilbake igjen på norsk jord, det betyr å øke grensekontrollen for å stanse smuglingen.