I utredningen fra Statens Vegvesen står det i klartekst at distriktsmessige forhold heller ikke har vært utredet. Utredningene har kun vært begrenset til forhold som angår byutvikling, herunder sentrum. Imidlertid vil en ny kvaløyforbindelse være av stor betydning for distriktet rundt, altså bygdene på Kvaløya og øyene rundt, samt nabokommunene og omlandet ellers.

Det argumenteres med nullvekst i biltrafikken. Derfor har ny kvaløyforbindelse ikke som mål å redusere kødannelse, kun bedre forholdene for myke trafikanter, kollektivtrafikk og utrykningskjøretøyer (ett felt i hver retning reserveres kollektivtrafikk). Siden det ikke er realistisk med full kollektivdekning i distriktet på samme nivå som i byen, må det påregnes økning i trafikken til og fra distriktet etterhvert som bygdene i utkanten utvikles.

Dette skal kompenseres med at reiser på Tromsøya i stor grad overføres fra bil til kollektivtrafikk og sykkel, slik at kommunen sett under ett har null trafikkvekst. Likevel, økningen i distriktstrafikken vil selv med nullvekst i trafikken totalt, medføre økning i trafikken til og fra Kvaløya, med økt kødannelse og kostnader for næringslivet, forutsatt at det ikke gjøres tiltak for å redusere dette.

Nylig stod regiondirektøren for Statens Vegvesen fram i media og varslet økt fokus på forslaget om ny kystriksvei til Finnsnes og Harstad. En slik vei vil øke trafikkmengden over Ryaforbindelsen og Kvaløya. Det er også varslet at fergeforbindelsen Botnhamn-Brensholmen skal gjøre om til helårsforbindelse. Begge disse forholdene er helt utelatt fra de utredningene som er gjort, selv om de helt klart vil påvirke trafikktallene som brukes.

En ny forbindelse til Kvaløya vil ikke bare løse byutviklingsbehovene til Tromsø, det vil også gi grunnlag for et næringsutviklingspotensiale for store deler av Troms. Den etablerte Tromsø-Finnsnes-Harstad-regionens mål er å komme nærmere hverandre, dette må Tromsø kommune også planlegge for.

Førsteamanuensis i finans ved Universitetet i Tromsø, Espen Sirnes, har vist til en regnefeil på ca. 1,5 milliarder i beslutningsgrunnlaget for kommunestyrets vedtak, noe Statens Vegvesen har erkjent. Dette alene gjør alternativene via Håkøya til samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.

I et langsiktig perspektiv trenger Tromsø mer areal for boligbygging. I følge beslutningsgrunnlaget for vedtaket har kommunen i dag en boligarealreserve på ca. 18.000 boliger. Det vil sannsynligvis ta 10-15 år før Selnes-brua kan stå ferdig. Med en årlig vekst på ca. 1000 innbyggere betyr dette at få år etter at nyforbindelsen står klar, må byen se seg om etter nye arealer å bygge på.

Ved valg av trasé over Håkøy vil store arealer være tilgjengelig nærmere sentrum enn det Kvaløysletta er i dag. Den samfunnsøkonomiske verdien av store arealer til bolig nær sentrum, samt tilgang til store arealer til næring (Balsnes) bør utredes og tas med når fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativene skal vurderes.

Når all trafikk over helårsforbindelsen til Senja og ny kystriksvei mot Finnsnes, samt trafikkøkningen fra bygdene på Kvaløya skal rutes inn til Kvaløysletta og over Selnesforbindelsen, medfører det en viss ulempe for innbyggerne langs veien sør for Selnes.

Økte nivåer av eksos, partikler og støy på påregnes, og veisystemet, som allerede i dag er tungt belastet, må bygges ut ytterligere for å takle trafikkøkningen. Samfunnskostnaden ved økt forurensning og støynivå, samt direkte kostnader for å bygge ut veien er ikke tatt med i beslutningsgrunnlaget.

Det har versert påstander om at vi trenger ny forbindelse til Kvaløya nå, fordi den eksisterende brua allerede er overbelastet. Vi har derfor ikke tid til å vente på å få dette til. Dette er en sannhet med modifikasjoner.

Brua i seg selv er ikke sprengt. Derimot er veisystemene i begge ender av brua ikke helt optimale for å sikre god flyt i trafikken. Med relativt enkle tiltak (etablering av flettefelt og filterfelt i kryssløsninger/rundkjøringer) kan man fjerne en rekke stopp-situasjoner, og dermed forbedre flyten og trafikkstrømmen. Andre tiltak kan øke bruken av kollektivmidler, og dermed redusere økningen i trafikken over brua:

• Park and ride (parkering i utkanten av tettsteder, f.eks. ved bruholet og i Kaldfjord, og bruke buss inn til sentrum)

• Egne busstraseer gjennom Kvaløysletta

• Reduserte busstakster

Kommunestyret har vedtatt en trasé for ny kvaløyforbindelse, og har annonsert høyt tempo i planarbeidet for å få realisert dette så snart som mulig. Nåværende ordfører Kristin Røymo har sagt at Selnesbrua skal løse kommunens akutte problem med beredskap og kollektivtrafikk på Kvaløya, og at vi sannsynligvis må bygge tunnel over Håkøya når det behovet oppstår.

Vi er betenkt over at det skal brukes så store ressurser for å løse et akutt problem som kan løses ved vesentlig enklere tiltak, som nevnt ovenfor. Og som ikke løser noen av de mer langsiktige utfordringene. En ny forbindelse til Kvaløya må sees i et langsiktig perspektiv, 50 år og mer. Da må man ta seg tid å gjøre grundigere utredninger enn det som hittil er gjort.

Det er lagt opp til at finansiering av trafikkløsningene skal skje bl.a. gjennom en bymiljøavtale. Ordføreren har svært tydelig gjort det klart at en slik avtale er avhengig av at alternativet B3, bru til Selnes, er eneste mulige løsning som kan finansieres slik. Dette er tilbakevist flere ganger, senest av statssekretær i samferdselsdepartementet Tom Cato Karlsen i Nordlys lørdag 28. januar i år.

Premissene som lå til grunn for utredningene som Statens Vegvesen har gjort for Tromsø kommune, ga veldig snevre rammer. Blant annet er perspektivet i utredningen svært kortsiktig, og omhandler kun byutvikling/sentrum. Vi har vist at følgende forhold er ikke undersøkt eller utredet godt nok:

• Beredskapssituasjonen, et av hovedargumentene for hastverket

• Skipstrafikken i Sandnessundet

• Distriktsmessige konsekvenser og hensyn ved de forskjellige alternativene

• Samfunnsnytte og samfunnskostnad ved de forskjellige alternativene

De akutte utfordringene kan løses med relativt enkle midler, noe som gir kommunen tid til å gjøre forsvarlige utredninger med litt bredere og mer langsiktige perspektiver.

Vi mener det er uforsvarlig å bruke så store summer som det planlegges her, på et så svakt fundert grunnlag. Kommunens foreslåtte løsning er kortsiktig, og tar ikke inn over seg de mer langsiktige utfordringene. Dette må utredes før endelig beslutning tas.