1 / 1

«Kan vi leve med et pengeforbruk på 600 millioner kun til drift?»

Kommentaren

600 millioner kroner – jeg måtte gni meg i øynene første gang jeg leste summen.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Vi snakker ikke det foreslåtte budsjettet for et OL i Tromsø. Vi snakker heller ikke om det totale helsebudsjettet for kommunen. Nei, dette er summen vi må ut med for å drifte den planlagte bompengeordningen! Altså, 600 millioner kroner – kun til drift!

15 bomstasjoner er det kommunen legger opp til. Hver av dem koster ifølge planene to millioner å drifte i året, og over 20 år blir dette en totalsum på 600 millioner kroner.

Kan dette virkelig være tilfelle? Tallet høres så vilt ut at jeg fortsatt sliter med å tro at det kan være sant, men foreløpige undersøkelser peker i alle fall i den retning. Og hvis nå dette viser seg å stemme: Kan vi i det hele tatt leve med et slikt pengeforbruk kun til drift?

Leder i styringsgruppen, Ragni Løkholm Ramberg, sier at kostnadene er betydelige og alt annet enn hyggelige, men at det er lite Tromsø alene kan gjøre for å påvirke dem. Hun har tydeligvis ikke sett på den mest åpenbare muligheten – å la være å innføre 15 bommer.

I Norge er det så vidt jeg kjenner til kun én annen by som har innført lignende bomtetthet – Ragnis hjemby, Harstad. Samtlige andre steder er det kun bomring inn mot sentrum. I Tromsø skal det, som i Harstad, i tillegg være bompenger mellom bydelene, hvis forslaget vedtas.

Kostnadssprekken i Harstad nærmer seg for tiden milliarden, noe som betyr at man må øke satsene for å dekke ekstrautgiftene. Som avismann burde jeg kanskje være glad for at vi får noe å skrive om, men dette høres ut som «for mye Møllers tran».

I tillegg til 600 millioner til drift, forventes det at Tromsøs befolkning skal legge igjen 4 milliarder kroner i bomavgift. I tillegg legger staten like mye i potten. Sånn sett skal det brukes 7,4 milliarder kroner på ønskede veitiltak i perioden.

«Gjennomfører vi dette blir det et av de største løftene for en by i Nord-Norge noensinne. Dette er kanskje det viktigste vedtaket i Tromsø på 30 år. Vi vil få et løft for fremkommelighet på åtte milliarder kroner, som innbyggerne utvilsomt vil merke», sier Ragni Løkholm Ramberg.

At innbyggerne vil merke det, er helt klart. For den gjengse familie snakker vi om betydelige ekstrautgifter. Kommunestyret har tidligere lagt til grunn en takst på 15 kroner utenom rushtiden og 30 kroner i rushtiden for kjøretøy i takstgruppe 1 (totalvekt inntil 3.500 kilo). For kjøretøy i takstgruppe 2 (fra og med 3.501 kilo) blir det det dobbelte. Det forutsettes en 20 prosents rabatt for kjøretøy i første takstgruppe, dersom sjåføren har Autopassbrikke.

Det vil imidlertid innføres en timeregel som en del av bompengeforslaget fra administrasjonen, som vil si at man ikke skal trenge å betale mer bomavgift enn én gang i timen. Dette er den samme regelen som kostet Bodø flere millioner i tapte bompengeinntekter, og var med på å sprenge budsjettet til Bypakke Bodø. I praksis koster feilen Bodø 1 til 1,5 million i måneden.

Pillen sukres med løfter om sentrumsbusser hvert 5. minutt i rushtiden og hvert 10. minutt ellers. På innfartsholdeplassen på Kvaløya og i Tromsdalen vil det være gratis parkering, slik at folk kan kjøre dit og ta buss inn til byen. Ifølge planene blir det en ringrute rundt byen som knytter de sentrale handels- og arbeidsstedene. Reisetiden for buss vil kortes ned ved å ha flere kollektivfelt, samt å gi busser prioritet i lyskryss og rundkjøringer.

Jeg er normalt tilhenger av bompenger for å finansiere veibygging og bedret busstilbud, men jo mer tallene kommer for en dag rundt bompengeplanene i Tromsø, dess mer skeptisk blir jeg. En runde til i tenkeboksen hadde kanskje ikke vært så dumt.

Det som har blitt kalt tidenes bussløft er i praksis blitt tidenes driftsløft. På utgiftsfronten, i alle fall. De faktiske kostnadene, både for å gjennomføre planen og hva den påfører folk av merutgifter, blir forsøkt forbigått i stillhet. Det hele minner om tåkelegging. Selv journalister, som er trenet i faget, brukte flere uker på å oppdage hva driftsutgiftene rent faktisk ble. Den hadde ingen av dem som fremmet planen nevnt, fordi sannheten ikke tåler dagens lys. Driftige, disse politikerne.

Grunnen er enkel: Når utgiftene kommer for en dag, vil folk undre på om det er verdt det. Og ikke minst begynne å spørre: «Hvorfor skal Norges dyreste by plutselig gjøres enda mer ulevelig ved å innføre Norges dyreste bomavgifter?»

Utforsk tema:
Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: