Likeså etterlatenskaper fra fiskeriene i form av garn og nøter. Det tar faktisk 450 år å bryte ned ei enkel plastflaske. Tenk på de når du er i fjæra eller i båten, og du skulle være så uheldig å kaste en plastflaske i sjøen.
Stadig større mengder av slikt avfall forsøpler kysten vår, og det blir vanskeligere og vanskeligere å holde vårt vakre kystlandskap i den stand vi så gjerne ønsker.
LES OGSÅ: Enorme mengder søppel langs norskekysten
Det er etablert en returordning for blant annet fiskebåtene, slik at de ikke trenge å betale for å ta med seg ødelagte garn, lenker og lignende. Jeg vil sterkt oppfordre til at alle som ferdes på havet tar miljøet på alvor og benytter seg av denne ordningen.
Havet er menneskehetens matkammer, og med en befolkning som vil øke dramatisk fram mot 2050, trenger vi et rent hav.
Marin forurensning er et økende problem. Ifølge FNs miljøprogram havner over åtte millioner tonn plastsøppel i verdenshavene hvert år.
Plastavfall, især fra handleposer og lignende, brytes sakte eller aldri ned. Små plastpartikler går dessverre inn i føden til fisk, sjøfugl og nå sist Sotra-hvalen, som hadde hele 30 plastposer i magen.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: «Er det lov å bli oppgitt nå?»
Det er mange dyretragedier som ville vært unngått om vi fikk kontroll på forurensningen.
Den fisken vi spiser er sannsynligvis ikke så ren som vi gjerne tror og ønsker.
Havstrømmene kjenner ingen grenser, og i Sotra-hvalens tilfelle, kom stort sett posene fra Danmark og England.
Den forurensningen vi ser i havet langs kysten vår er sannsynligvis bare en liten brøkdel av hva som befinner seg i verdenshavene.
Min oppfordring til regjeringen er å gi arbeidet med marin forurensning enda høyere prioritering, og ta initiativ til en ny, internasjonal satsing for å forbedre miljøtilstanden i verdens havområder.
Det må satses på økt innsats mot marin forsøpling.