Rundt 2.500 kreftdødsfall hvert år i Norge er knyttet til røyking. Derfor hadde vi røykeslutt som tema på verdens kreftdag. Røykeslutt gir kreftkutt.
Hvert sjette sekund tar tobakken livet av et menneske i verden. Seks millioner mennesker dør av røyking og det er ventet å øke til minst åtte millioner i 2030. I forrige århundre tok røyken livet av over 100 millioner mennesker, mer enn de to verdenskrigene til sammen.
Bare i Norge dør det 6.000 personer av tobakksrelaterte sykdommer hvert år. Hadde det dødd like mange i trafikken – over 16 om dagen – er jeg sikker på at det hadde kommet pålegg om at alle landets veier skulle rettes ut og pakkes inn i bobleplast. Tenk deg om det hadde styrtet to passasjerfly i måneden i Norge. Det hadde garantert blitt innført nasjonalt flyforbud, mangfoldige ekstra nyhetssendinger, og de fleste hadde nok sluttet å fly umiddelbart.
Grunnen til at røyking som dødsårsak går «under radaren» er selvsagt at røyken er en langsom og vedvarende verdenskatastrofe som ikke påkaller behovet for ekstra nyhetssendinger. Det kan ta flere tiår fra første trekk til siste utpust, men den ubehagelige sannheten er at halvparten av dem som røyker over lengre tid dør av det.
Heldigvis er røykingen i Norge mer enn halvert de siste ti årene. Takket være en tydelig og offensiv tobakkspolitikk, ser vi konturene av en røykfri generasjon. Men vi må ikke glemme at det fremdeles er 550.000 nordmenn som røyker daglig og til sammen over 900.000 som røyker daglig og av og til. I Troms utgjør dette 24.600 som røyker daglig. Og til sammen 14.800 som røyker daglig og av og til.
Undersøkelser viser at nesten åtte av ti røykere ønsker å slutte og har prøvd det opptil flere ganger. Selvsagt er det å røyke et selvstendig valg og likeledes er det et personlig ansvar å slutte, men det finnes mange gode grunner til å hjelpe dem: En røyker dør i snitt 11 år før en ikke-røyker, og de siste årene av livet er ofte fylt med lidelse. Allerede timer etter du har tatt din siste røyk, ser man de helsemessige gevinstene. Etter ti år uten røyk, er risikoen for å utvikle lungekreft faktisk halvert. I tillegg til at enkeltindivider spares for lidelse og død, sparer dessuten samfunnet enorme summer.
I Norge er det beregnet samfunnskostnader for røyking på 8 milliarder i rene penger og opp mot 80 milliarder hvis man setter prislapp i form av tapte liv, arbeidsfortjeneste og lidelse. Et bedre regnestykke enn å satse på røykeslutt får man altså nesten ikke. De offentlige midlene man bruker på tobakksforebyggende arbeid gjenspeiler dette på langt nær. At man ved nyttår valgte å legge ned røyketelefonen er også underlig. At slutta.no og slutta-appen er populær og er kommet for å bli er vi glade for, men det var faktisk 5.000 som stadig ringte røyketelefonen årlig. Kanskje det var nettopp de røykerne som ikke er lengst fremme på nye digitale plattformer.
Av røykerne som har klart å slutte, svarer over halvparten at de klarte det ved hjelp av røykesluttprodukter. Vi mener derfor at et grep kan være å gjøre slike slutte-produkter gratis. Det er en billig investering. Hvorfor ikke sette av en øremerket sum til røykeslutt av de 7,3 milliardene som staten årlig tar inn i tobakksavgifter? Eller hva med å pålegge tobakksindustrien en avgift etter modell av «co2₂-avgiften» som settes av til et røykeslutt-fond?
Vi trenger nye strategier å fremskynde nedgangen i røykingen. Kreftforeningen ønsker et røykfritt Norge innen 2025, et ønske vi deler med 70 prosent av befolkningen. Vi har ikke mer enn tiden og veien. Vi trenger nye strategier for å fremskynde nedgangen i røyking. Vi må gjøre mye mer, og vi må gjøre det raskt slik at færre liv går tapt og mindre penger går opp i røyk.