Gode trafikkløsninger etableres under utarbeidelse av arealplan som et ledd i kommuneplanlegging. Hovedutfordring i forbindelse med avvikling av biltrafikk er; hvordan løse trafikk (rushtid) som i det vesentligste oppstår mellom bosted og arbeidssted. Spesielt dersom trafikken må gjennom flaskehalser, som bruer.

Fra et trafikksynspunkt er det enklere å forflytte arbeidsplasser enn arbeidstakere. Med dagens muligheter innen digital kommunikasjon er spredning av arbeidsplasser fullt mulig. Jamfør bedrifter med enheter rundt om i verden som samarbeider. Hvor mange arbeidsplasser for eksempel i kommunens administrasjon i Tromsø sentrum kan flyttes til Tromsdalen eller Kvaløya dersom lokaler var tilgjengelig?

For cirka 20 år siden fikk kommunens planutvalg utarbeidet en analyse som ble kalt «Spillet om Tromsø». Analysen ble utført under ledelse av professor Knut Erik Dahl. Hovedkonklusjonen i analysen var at Tromsø by, som er fordelt over to sund (flaskehalser), burde utvikle tre «byer» fordelt på Tromsdalen, Tromsøya og Kvaløya. Hver bydel måtte ha et definert bysentrum, og balanse mellom bosted og arbeidssted, slik at vekst i biltrafikk via flaskehalser ble redusert.

Som et innspill til dette, ble det kort tid etter analysen var på plass, sendt inn et privat reguleringsforslag for et bysenter i Tromsdalen. Hadde innspillet blitt fulgt opp av kommunen, ville Tromsdalen i dag hatt et bysentrum under utvikling, og redusert vekst i biltrafikk i rushtiden mellom fastlandet og øya.

Dagens debatt om bomstasjoner hadde neppe vært aktuell med en arealplanlegging bedre tilpasset byens vekst.

Bomstasjoner er ikke trafikktiltak. Bompenger er et bidrag til finansiering av tiltak. Myndighetene bruker også ordningen som et kriterium ved prioritering av prosjekter. Rasjonelt sett bør prioriteringen av prosjekt tuftes på trafikkøkonomiske/- sikkerhetsmessige kriterier.

Hva finns av andre kilder til finansiering?

Statsbudsjett for 2016 viser at cirka 18 milliarder av 47 milliarder, som kommer inn fra motorvognavgift og veibruksavgift, ikke går til tiltak på vei. Troms fylke har ikke jernbane. Tromsø kommunes relative andel av 18 milliarder utgjør rundt 250 millioner for 2016.

Hva om administrasjon og politikere forhandler med Staten om dette beløpet?

Om det forhandles konstruktivt, vil et beløp på 250 millioner i året løse finansiering av trafikktiltak, selv uten dagens andel av avgift over drivstoffprisen, eller nettoinntekt fra bomstasjoner.