Tromsø har et påstått problem med veikapasitet. Det må bygges for fremtidige behov, sies det. Realitetene er at Tromsø er en middels småby, med et veinett som fungerer utmerket, bortsett fra to halvtimes problemer med kø rundt klokken 08 og 16.

Disse rushtidsproblemene skyldes «flaskehalser». Typiske flaskehalser er veikryss og rundkjøringer. Rundkjøringer er en oppfinnelse fra forrige århundre som egner seg for bruk utenfor tettbygd strøk, men som er uhensiktsmessige i rushtrafikk.

To-plan kryss lar trafikken flyte fritt. Dessverre har vi ikke plankryss ved bruhodene i byen. Til og med den forholdsvis nye Tromsøysundtunellen er koblet til rundkjøring. Det mangler utvikling av tilknytningspunktene. De er laget etter samme lest som for 50 år siden, da Tromsø hadde 3000 biler. Avkjøringsfeltene, for eksempel fra Tverrforbindelsen, har plass til 2–3 biler i stedet for 20–30.

Trafikktellinger, som for eksempel finnes i SWECO Grøner AS sin rapport 245861 i forbindelse med Vervet Tromsø, viser at trafikken ved bruhodet i Skippergata er under 1.000 biler per time i rushtiden. Tromsøbrua er Nord-Norges mest belastede vei. Tromsøbrua kan ta unna 2.600 biler per time, hvis trafikken flyter i 40 km/t og det regnes 15 meter mellom bilene. Kapasiteten på eksisterende bruer og veier er tilstrekkelig i dag, og om hundre år, med byutvikling sine prognoser om 1,07 prosents trafikkøkning per år.

Kostnadsprofilen på veiutbyggingen må være gal. Tromsøbrua kostet 14,5 millioner kroner, tilsvarende 150 millioner etter dagens pengeverdi. Den nåværende «Tromsø-femtiøringen» skulle da rekke til en ny Tromsøbru hvert 6. år.

At byråkratene ønsker at bilistene skal dekke opp fylkespolitikernes dårlige avtaler med utenlandske busselskap, og sykkelbaner for hobbysyklistene, føles provoserende. Det samme gjelder budsjettposten Beplanting av byparkene, med 0,425 milliarder. Bilistene har nok med å finansiere sin egen transport infrastruktur i verdens mest bilavgifts-belagte land.

Det er ikke gjort analyse av konsekvensene for de større investeringene på øya. Aksepterer IKEA å bli gjerdet inne? Hva med Tromsøbadet?

Har politikere generelt et urealistisk forhold til økonomi? Ifølge Statistisk sentralbyrå ligger medianinntekten på 200.000 til 300.000, det vil si at halvparten av befolkningen tjener mindre enn dette. Bomringkostnadene vil altså tilsvare mer enn en månedslønn for halvparten av Tromsøs befolkning. Det er nok greit for dem som kan flytte bort, men mange er låst på grunn av familie/arbeidssituasjon.

Ifølge Nordlys er beslutningstakerne høytlønte offentlige ansatte som bor i sentrumsområdene. Etter sigende kjører de elbiler, uten bilavgifter. De betaler ikke parkering, ferger, eller drivstoffavgifter. I gamle dager snakket politikerne om «klassekamp». Kan det være den som er blusset opp igjen?