Han skriver blant annet: «Det holder ikke med areal- og reguleringsplaner. Vi må løfte blikket og våge å konkretisere hva vi ønsker Tromsø skal være».

Helmersens tanker er gode, og han er ikke alene om disse. Når det gjelder det konkrete er det bredt politisk forankret at Tromsø skal styrke sin posisjon som arktisk hovedstad. Dette kan for mange virke som et noe ullent og ukjent begrep, samtidig som det er en posisjon som gir Tromsø og regionen et stort mulighetsrom.

Det er en stadig voksende global interesse for Tromsø og Arktis. Vi ser dette gjennom økningen i reiselivet, men også i form av en rekke delegasjonsbesøk av land som ønsker å se hvordan vi har bygget en by på 69 grader nord.

De kompetansemiljøene vi har i byen innenfor både forskning, næringsliv og det offentlige, kombinert med erfaring nedarvet gjennom generasjoner, gjør at vi er en viktig møteplass, men underbygger også at byens innbyggere er vår viktige ressurs.

Det er derfor riktig som Helmersen skriver, at byen ikke bare kan utvikles for turister, men også slik at den gir en best mulig hverdag for den enkelte. Dette vil styrke vår attraktivitet.

På et overordnet nivå er «Tenk Tromsø» en del av denne utviklingen. Går vi dypere ser vi at et attraktivt Tromsø sentrum er en konkurransefordel med tanke på å tiltrekke seg arbeidskraft, aktivitet og næringsutvikling. Et attraktivt sentrum har betydning for innbyggernes livskvalitet.

Det er også derfor Tromsø kommune har igangsatt arbeidet med å revidere Sentrumsplanen fra 2008. Her lar vi oss inspirere fra andre byer, for å sikre at planen blir mer enn en areal- og reguleringsplan hjemlet i plan- og bygningsloven.

Blant annet har Stavanger positiv erfaring med å utforme en plan som ser samlet på sentrum og sentrumsutviklingen. Ved å samle tanker om hvordan vi skaper attraktivitet, og hvem som bidrar til dette – i samme dokument som planbestemmelsene, får vi en dynamisk plan, som revideres regelmessig.

En utfordring med mange sentrumsplaner er at de er svært spesifikke på det som kan reguleres, men mer diffus på det «noen» har ansvar for. Spurt på en annen måte – hvem ivaretar virkemidler som ikke inngår i juridisk plan, eller som ikke trenger å vente på planvedtak? Alt som burde vært gjort, og som «noen» bør gjøre?

Et eksempel på det konkrete er at kommunen ønsker å ta vare på byens tilknytning til sjøen og sundet, vi vil at barn og unge skal ha tilrettelagte plasser i Tromsø sentrum, og at vi skal ha gode gater, parker og uterom som støtter opp om vår attraktivitet og identitet. På det mer diffuse er spørsmålet hvem de «noen» som skal bidra til aktiviteter på plasser og uterom er.

Hvem er ansvarlig for den butikkmiksen vi ønsker oss, og hvordan kan vi i fellesskap programmere det sentrum vi vil ha? Hvem er ansvarlig for at vi har oppdaterte fakta både om hvem som bruker sentrum, hva folk gjør der, og hvordan vi legger bedre til rette for fremtidige brukere?

Et sentralt mål ved den nye planen er å komme forbi nivået for strategier, visjoner og mål og ned på det konkrete og gjennomførbare. Først da vil man få en håndgripelig visjon av hva byen skal være og bli. Vi ønsker at Sentrumsplanen også skal bidra til å finne gode svar på denne type spørsmål.

Dette er også en av grunnene til at kommunen går inn som eier i det nye selskapet Tromsø sentrum AS. Formålet til selskapet er et sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig Tromsø sentrum. Selskapet skal arbeide for å vitalisere Tromsø sentrum ved å utvikle og produsere tjenester for næringsliv og kommune som kan øke Tromsøs attraktivitet. I tillegg til kommunen er også gårdeiere og øvrig næringsliv inne på eiersiden. Dette gir oss en ny dimensjon i sentrumsarbeidet og vil sikre pågående dialog mellom sentrale aktører.

For å få til dette er det viktig at planen ikke lages i et vakuum. Revisjonen av sentrumsplanen vil bli gjennomført med åpenhet og med medvirkning langt ut over de formelle krav som stilles til en planprosess. Vi kan nås på rådhuset, vi er allerede på Facebook og vi vil også søke å etablere øvrige digitale kanaler slik at den enkelte lett kan bidra til arbeidet. Vi vil invitere til dialogmøter og workshops.

Vi trenger gode tanker og innspill – både små og store – og vi håper så mange som mulig vil engasjere seg i byen og i arbeidet.