Regjeringen har lagt fram ei stortingsmelding om «bærekraftige byer og sterke distrikt», hvor hovedtemaet er å få til en mer balansert arbeidsplass- og folketallsutvikling mellom by og land. Samtidig foreslås 600 eksisterende arbeidsplasser i Oslo flyttet ut, riktignok 60 prosent av disse til Bergen, Stavanger og Trondheim. Muligens ytterligere 600 vil bli søkt utflyttet.

«Alle» bør være enige om at det bør skje en langt rimeligere fordeling av statlige arbeidsplasser mellom Oslo/de store byene og distriktene. Polarinstituttet er et glimrende eksempel på hvor godt det kan fungere, Luftfartstilsynet i Bodø tilsvarende, riktig nok begge til Nord-Norges største byer. I regjeringsperioden har antallet statlige arbeidsplasser i Oslo økt med 4.000, og det foreslås nå opprettet et nytt direktoratet/kontor. Ut fra dette og enda mer etter å ha lest meldinga, syns jeg ikke det er ei melding for distriktene, særlig fordi analysen av mulighetene og distriktenes fortrinn er altfor svak.

Hovedperspektivet i meldinga, med å se utvikling av næring og arbeidsplasser i distriktene i sammenheng med en bærekraftig grønn utvikling av de store byene, er egentlig svært interessant. Men hvor analysen av forholdet mellom de store byene og distriktene mht. naturressursene, klima og miljø. Blant annet er svært mange av distriktskommunene, for eksempel i Troms, klimanøytrale. Klimaperspektivet er fraværende i meldinga. Og så det et økonomiske. Oslo fungerer som en «støvsuger» på arbeidskraft og kompetanse fra distriktene. Særlig distriktskommunene sliter med å skaffe nødvendig kompetanse. Om man går inn på statsbudsjettet og de enkelte departementene, blir man slått av i hvor stor andel av bevilgningene som går til Oslo og de store byene. Jeg trodde at naturforvaltning var noe som særlig berørte distriktene, men ikke hvis man leser KMDs budsjett. Singapore er eksempel på en bystat som klarer seg godt uten egne naturressurser, men økonomien i Norge er i meget stor grad basert på utnytting av naturressursene. Hva får distriktene igjen for dette?

Fiskeri og havbruk omtales naturlig nok som et sterkt positive distriktsnæringer som har ført til vekst i kystkommuner. Det viser at det er mulig! Kommuner med kraftutbygging har hatt bedre økonomi enn andre, uten selv om lave strømpriser har endret bildet. For øvrig blir analysen svært tynn på dette punktet. Jeg mener det lett kan dokumenteres behov for oppbygging og overføring av ressurser og stillinger til bærekraftig forvaltning og utnytting av naturressursene i distriktene. En god del kan med fordel hentes fra sentrale direktorater. Meldinga er opptatt av at redusert byråkrati skal medvirke til næringsutvikling i distriktene. Da må man blant annet gå nærmere inn på den substansielle utøvelsen av naturmangfoldsloven.

Det er langt lettere å opprette nye institusjoner og stillinger enn å flytte på eksisterende. Å flytte på eksisterende er klart negativt for de ansatte som direkte berøres og det vil svekke kompetansen for en periode. Men det er generelt relativt lett å få ny jobb i Oslo og de store byene. Fokuset burde derfor gå på et kontinuerlig, langsiktig arbeid for statlige arbeidsplasser til distriktene fremfor sjeldne skippertak. Fokuset burde også i langt større grad være rettet mot mer sentrale forvaltningsområder fremfor det som tør betegnes som marginale forvaltningsområder uten særlig prestisje.