8. mars – den internasjonale kvinnedagen, som ble etablert for å underbygge kvinners rettigheter og støtte opp om allmenn stemmerett for kvinner, har fortsatt sin berettigelse.

I likestillingskampen har vi vunnet noen kamper, men fortsatt er det slik at vi må kjempe for at kvinner i enkelte bransjer skal ansettes i hele stillinger og få en arbeidstid/fritid i samsvar med det øvrige samfunn.

Helsesektoren som har overvekt av kvinner er en slik bransje som har utstrakt bruk av deltidsstillinger der kvinner for eksempel. tilbys stillinger i 10 prosent eller 56,8 prosent. Vi hørte før helgen fra Nesseby kommune i Finnmark, at de har laget en turnusplan (arbeidsplan) der sykepleierne skulle gå 44 av årets 52 lørdager på jobb, i tillegg til flere korte vakter og mer helgejobbing. Uhørt tenker de fleste, men jeg er ikke trygg på hva som kan komme av forslag i fremtiden.

Regjeringen nedsatte et utvalg som skulle se på arbeidstidsutfordringer og de fremla en rapport om særregler for skift- og turnus arbeid. Dette innebar i korte trekk at en skal arbeide mer helger, mer korte vakter og oftere bruk av kort hviletid mellom vaktene. I det hele tatt mindre forutsigbarhet for den enkelte da de også foreslo at turnus skal kunne endres med bare 14 dagers varsel. Arbeidstidsutvalgets flertall foreslår å endre loven slik at arbeidsgiver kan bestemme turnusplanene uten å inngå avtale med tillitsvalgte, altså full styringsrett på arbeidstiden. Dette er meget alvorlig og et brudd med det arbeidsliv vi har i dag.

Dette forslaget som ble fremlagt går en samlet fagbevegelse imot:

Fordi det er ikke et klokt grep for å møte de utfordringer helse- og omsorgssektoren står overfor. SSB har beregnet at det vil være behov for 54.000 nye årsverk fram mot 2030.

Samtidig med lønnsdiskriminering ser vi også at flere sykepleiere heller ikke får 100-prosentstilling, selv om de selv ønsker full stilling. De tilbys de merkeligste stillinger i 10 prosent, eller 70 prosent. For den enkelte sykepleier betyr det at de ikke får lån i bank til bolig og må stå i kø i lengre tid før de får etablert seg.

Nei, det kan ikke fortsette slik. Norge har ikke råd til det. Vi skal fortsatt yte gode og forsvarlige helsetjenester!

Kvinner og menn må stå sammen å verne om de rettigheter som er fremforhandlet, og som er det unike i den norske modellen. Der partene i arbeidslivet er likeverdige parter som drøfter og forhandler seg fram til ordninger og medbestemmelse er en selvfølge.