Her ble en rekke gode, men uforpliktende ønsker for eldrepolitikken presentert på rekke og rad – mer eller mindre identiske med satsinger opposisjonen har fremmet forslag om i Stortinget og som regjeringspartiene har stemt ned. Ikke til å undres over at pressekonferansen var lagt til samme fredag formiddag som den uhyre spennende herrestafetten gikk av stabelen under VM i Lahti.

Mer aktivitet og fellesskap, sa statsminister Erna Solberg da hun åpnet pressekonferansen – mens noe av det første hun gjorde som regjeringssjef var å kvitte seg med «den kulturelle spaserstokken», en ordning som gjennom flere år hadde gitt eldre mennesker gode kulturopplevelser med flotte konserter og forestillinger. Protestene på denne smålige handlingen var massive og kom fra hele landet, ikke minst fra de eldre selv. Heldigvis klarte et flertall i Stortinget å hindre en fullstendig utradering av ordningen, men det er i dag høyst uklart hvor mye av den opprinnelige «spaserstokken» som er intakt. Regjeringen fjernet nemlig rapporteringsplikten for bevilgningen og kan ikke svare Stortinget på hvordan det faktisk står til.

Bedre kosthold for eldre var helseminister Bent Høies budskap på pressekonferansen – mens han unnlot å fortelle at regjeringspartiene i fjor stemte ned et representantforslag fra Arbeiderpartiet som nettopp inneholdt flere konkrete tiltak for bedre kosthold og ernæring for beboere i sykehjem og for eldre som mottar hjemmetjenester. Vi foreslo tre hovedsatsinger; en nasjonal strategi for bedre kosthold og ernæring for eldre, styrket ernæringskompetanse hos ansatte i kommunal pleie- og omsorgstjeneste, og en landsomfattende gjennomgang av ernæringsstatus hos eldre som mottar pleie- og omsorgstjenester i hjem eller institusjon. Helseministeren svarte at slike tiltak trenger man ikke. Regjeringen er «godt i gang» på dette feltet, hevdet han – for øvrig det vanlige svaret som gis når regjeringen ikke akter å gjøre noe som helst.

Det snodigste utsagnet kom da helseminister Bent Høie proklamerte at nå skulle det bli slutt på «skrivebordsreformer» i eldreomsorgen, utformet i hovedstaden. Heretter skal regjeringen ut og lytte til dem som kjenner problemene på kroppen. Dette har Arbeiderpartiet, landets kommuner og flere andre instanser gjennom fire år forgjeves forsøkt å få regjeringen til å ta tak i, uten å lykkes. Så å si alle «eldrereformer» som regjeringen har kommet med har møtt massiv motstand hos dem som skal sette tiltakene ut i livet. Hoderystende ordførere sa tvert nei til regjeringens såkalte «statlige finansiering» av eldreomsorgen. Borgerlige lokalpolitikere meldte at man ville tape store penger på å delta. Så foreslo regjeringen å innsnevre det statlige investeringstilskuddet til bygging og renovering av sykehjem, slik at dette bare skal gjelde netto tilvekst av plasser. Fortvilte kommuner meldte fra om at man ikke trengte flere plasser, men bedre og mer tidsriktige tilbud til de eldre. Men regjeringen har nektet å lytte. Istedenfor innskrenker man kommunenes muligheter til å innrette eldreomsorgen i tråd med lokale behov.

Ingen regjering kan love at man skal fikse eldreomsorgen med et knips. Det som duger er at mange gode tiltak får virke sammen, at politikken rammes inn av tydelige kvalitetskriterier, at finansieringen understøtter målene og at stat og kommune spiller på lag. Regjeringens metode har vært dårlig begrunnede direktiver, der man overhodet ikke har lyttet til lokale meninger. Resultatet ser vi nå; fire år med feilslått eldrepolitikk. Det er på tide å tilby eldre mennesker noe bedre enn dette.