I et innlegg i Nordlys 9. mars trekker prorektor Kenneth Ruud, også leder av et av omorganiseringsutvalgene ved UiT, fram et par områder hvor han mener UiT har ligget forut for sin tid. Han nevner medisinutdanningen og lærerutdanningen. Han kunne også nevnt opprettelsen av et kunstfaglig fakultet med Kunstakademiet og Musikkonservatoriet der UiT har vært et forbilde for universitetene i Stavanger og Bergen som nå «oppgraderer» kunstutdanningene til fakultetsnivå.

Og så er vår prorektor med på å foreslå «nedgradering» av kunstutdanningene ved UiT ved å nedlegge Det kunstfaglige fakultet og innlemme kunstutdanningene i et større, uoversiktlig og akademisk fakultet.

I innlegget som utelukkende kommenterer all motstand mot å nedlegge Det juridiske fakultet skriver Ruud: «Det er godt mulig at den beste måten å integrere den juridiske kompetansen i et bredt fagspektrum og å synliggjøre den juridiske kompetansen ved UiT er gjennom et eget juridisk fakultet, selv i en smal modell.

Men la oss komme fram til denne konklusjonen etter en grundig faglig vurdering av hvilke synergier som er mulig og hva vi eventuelt vil tape av prestisje og synlighet.»

Det går klart fram av utvalgets rapport at det har hatt kort tid til rådighet. For meg et det også tydelig at utvalgets utredning baserer seg på svært grunne faglige resonnementer. Jeg kan heller ikke se av utvalgets utredning at valgene som er foretatt har vært gjenstand for en «grundig faglig vurdering». En slik grundig faglig vurdering må gjøres før det besluttes å nedlegge Det kunstfaglige fakultet.

Griegakademiet i Bergen ble etablert i 1995 og ble innlemmet i Det historisk-filosofiske fakultet i Universitetet i Bergen. Der ligger det mer enn tyve års erfaring med et kunstinstitutt i et akademisk fakultet. Erfaringene har ikke vært gode.

Dette kan bli resultatet av å nedlegge et eget kunstfaglig fakultet ved UiT. UiT var en pionerinstitusjon og var svært stolt av det da Det kunstfaglige fakultetet ble etablert i 2009. Andre universiteter i Norge har sett til UiT som et eksempel til etterfølgelse. Og så kan det gå motsatt for pionerinstitusjonen!

Ved å innlemme de utøvende kunstmiljøene i en akademisk fakultetstradisjon med strømlinjeformede fellessystemer og retningslinjer oppstår det mange konflikter og umulige situasjoner, det blir svært tungvint og byråkratisk. Det skal stor og dyp kunstinnsikt i et akademisk fakultet til for å forstå og erkjenne det som ligger i et utøvende, kunstnerisk miljø som Kunstakademiet og Musikkonservatoriet i så stor grad representerer, både i forhold til ressursbehov, investeringer og resultatuttelling.

Erfaringene fra Griegakademiet var at det var vanskelig å nå oppover i systemet med sine spesielle behov. Både studenter og ansatte opplevde å ikke være synlig i fakultetet/universitetet. Integrering i et akademisk fakultet skjedde på de tradisjonelle vitenskapelige premissene og både studenter og ansatte var lite integrert i den øvrige virksomheten ved fakultetet og UiB i hverdagen.

Utvalget som har radert ut Det kunstfaglige fakultet i både den smale og den brede modellen, kan ikke ha satt seg grundig nok inn i den kunstfaglige verden, eller er det rett og slett slik at fordi alle kan høre og glede seg over musikk og berikes av bildende kunstuttrykk, så skjønner man alt?

Dette er ikke lystige fremtidsperspektiver for kunstutdanningene ved UiT. Skal det gå 20 år før man skjønner at det var feil?