Kent Gudmundsen er ute i avisene torsdag med forslag om å starte opp arbeidet med Tindtunnelen. Han er en modig mann, en av de første sentrale politikerne på borgerlig side som går for prosjektet.

Jeg mener hans vyer er feilslåtte og mest og regne inn i klassen for Ernas store samferdselssvik i Tromsø – hennes løfter om en gigantisk pakke på rundt fem milliarder kroner, lovet i valgkampen i 2011. Vi vet alle for et voldsomt valgflesk dette var, og hvor lite som har blitt Tromsø til del nå per 2017.

Tindtunnelen med boligetablering i Ramfjord nå ligger antakelig 50 år forut for sin tid, kanskje lengre. Tromsø, på tross av status som landsdelens største by, er fortsatt relativt liten og på cirka 75.000 innbyggere eller nummer åtte i landet. På 25 år vil vi kanskje nå 100.000.

Vi har en rimelig bra oppgradert innfartsvei, som, bortsett fra i Ramfjord, ligger langt foran for eksempel E16 mellom Bergen og Voss og som er å regne som en slags hovedutfartsåre fra landets nest største by. Vi har også store boligreserver i Tromsøs indre områder, på øya, fastlandssiden og Kvaløya.

Det å etablere en bydel i Ramfjord vil innebære store krav til infrastruktur og vil styrke Tromsø som en bilbasert by – nettopp det all bypolitikk over hele landet (også Tromsø) har ønsket å forhindre de siste ti årene. Ramfjord som ny bydel er den rene miljømessige galskap og vil klart øke det lokale CO2-utslippet.

Tindtunnelen vil ha et kostnadsanslag på over tre milliarder kroner og det skal holde meget hardt å få dette igjennom i Nasjonal Transportplan.

Jeg synes Gudmundsen nå burde konsentrere seg om å få løst floken i Ramfjord. Han og Høyre er jo de klart mest skyldige i at prosjektet har kjørt seg fast, selv om Statens vegvesen og byutviklingsavdelingen i kommunen presses til å gjennomføre en ny regulering som alle fagfolk stort sett er imot. Det Høyre har stått i spissen for her er et meget svakt samferdselspolitisk stykke arbeide – noe hele landet merker seg.

Slik det nå ligger an kommer dette prosjektet til å koste over en milliard kroner ekstra enn det tidligere vedtatte vestlige. Samtidig øker veilengden med opp til fire kilometer. Rasfare, reindriftsinnsigelser og kulturminner overkjøres!

Dette er et utrolig, for ikke å si vanvittig paradoks. Staten, vi innbyggerne og næringslivet i Troms skal betale i årevis for en lengre vei. I Narvik kuttes avstanden mot Tromsø, i Tromsø økes avstanden. Dette MÅ sentrale myndigheter se grundig på, ikke minst kontrollørene i Finansdepartementet.

Det jeg synes er forunderlig er at den styrende alliansen i dag ikke tar tak i dette på en god måte. Særlig er det et ansvar som hviler på Arbeiderpartiet her, SV har tross alt som deltaker i den rødgrønne regjeringen fått vedtatt det vestlige alternativet. Alle innsigelser var ryddet til side. AP i Tromsø var jo fram til 2011 krystallklare på vest-alternativet, men har nå rotet dette trumfkortet bort.

En rask sjekk i kommunens planavdeling viser at det vestlige ferdigregulerte alternativet fortsatt er klart for å kjøre i gang.

Gjør gjerne ferdig reguleringsarbeidet øst for sammenligning (er ikke i tvil om hva som er best) – men stans Tindtunnelen og sats på Ullsfjordforbindelsen som er et glimrende prosjekt.

Bilde: Foto: Nora Lervik