Jeg tror de fleste kan være enige i at dagens pliktordning i fiskerinæringen ikke har fungert optimalt. Fjerning av pliktordningen er nødvendig for å styrke konkurransekraften og omstillingsevnen til næringen.

Pliktsystemet er et regelverk som påligger om lag halvparten av den norske torsketrålgruppen, 17 torsketrålere. Systemet består av tre plikter; tilbudsplikt (også kjent som leveringsplikt), bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt.

Systemet var ment for å bidra til en stabil råstofftilførsel og bedre lønnsomhet i fiskeindustrien. De har imidlertid ikke hatt denne effekten, og medfører isteden betydelige samfunnsøkonomiske kostnader. I dag fremstår pliktsystemet som et byråkratisk og lite effektivt system som hører fortiden til.

Det har likevel vist seg vanskelig å gjøre noe med pliktene, til tross for at de fleste er enige om at noe må gjøres. Saken er kontroversiell og har stor symbolverdi. Regjeringen mener at pliktene bør avvikles, men at avviklingen må skje mot en kompensasjon fra næringen. Avviklingen har nemlig verdi for næringen som blir fratatt sine plikter.

Den sørger for en betydelig forenkling og effektivisering. Næringen kommer rett og slett til å gå bedre når pliktene fjernes og det skal komme alle parter til gode.Tilbudsplikten har i dag lite mer enn symbolsk verdi, og har ingen stor effekt på næringens drift.

Samtidig ligger den der som en opsjon på kjøp av fisk, og det er forventninger om at verdier skal tilføres samfunnet hvis plikten faller bort. Regjeringen foreslår derfor at tilbudsplikten avvikles mot et samlet, frivillig vederlag fra næringen på 100 millioner kroner.

Det er et betydelig beløp, men min vurdering er at næringen vil samles om å få ordningen fjernet. Kystsamfunn skal kunne dra nytte av disse midlene.Regjeringen har vurdert avvikling av tilbudsplikten mot et kutt av kvoter. Det er imidlertid krevende å fastsette en riktig avkortningssats for de mange og varierte leveringsvilkårene, og derfor vil en slik løsning i praksis være vanskelig å gjennomføre.

Løsningen vil dessuten ikke bidra til at en vesentlig mengde kvoter kan omfordeles. Frivillig utkjøp vil i større grad være gjennomførbart, og en kompensasjon i penger vil bidra til at avviklingen er mer legitim for kystsamfunn og samfunnet for øvrig.

Aktivitetsplikten hindrer selskapene å tilpasse sin produksjon slik de selv ønsker, og opprettholder ulønnsomme strukturer. Vi foreslår at aktivitetsplikten avvikles mot et kutt av kvoter. Bortfall vil ha stor økonomisk betydning for det ene selskapet som i dag har aktivitetsplikt, Havfisk, og rederiet må yte en kompensasjon som står i stil med gevinsten selskapet oppnår.

Anslag departementet har innhentet tilsier at en reduksjon på 20 prosent fremstår som rimelig. Kvotene, som vil være på rundt 8500 tonn, omfordeles til kystflåten under 15 meter i de tre nordligste fylkene, noe jeg mener vil komme kystsamfunnene til gode. Når kystfiskere får mer kvote vil det komme mer råstoff til flere steder.

På denne måten vil avviklingen av aktivitetsplikten tilgodese de områder pliktene opprinnelig var ment å tilgodese.Pliktene medfører betydelige administrative kostnader. De medfører at ressurser brukes på områder hvor de ikke skaper størst mulig verdi. Samlet sett bidrar pliktene til en mindre gunstig ressursbruk og redusert samlet verdiskaping.

Disse pliktene er et utdatert næringspolitisk virkemiddel. For å styrke konkurransekraften og omstillingsevnen til næringen, er det nødvendig med rammevilkår som legger til rette for fleksibilitet og innovasjon. Jeg mener regjeringens forslag er en god løsning for alle parter, og jeg håper at vi nå kan nærme oss en endelig løsning på pliktene.