Dette er ekstra alvorlig når temaet er «antisemittisme», for hvis man greier å klistre dette på noen, hefter det ved dem for resten av livet. Dette er noe Israel og landets støttespillere utnytter til fulle, og det gjør at mange frykter å uttrykke kritikk offentlig.
LES HERMAN KRISTOFFERSENS KOMMENTAR HER: Jødehatet må alltid bekjempes
Kristoffersen skriver: «Ledende intellektuelle på venstresiden i offentlige ordskifter har gått ut med påstander om at «Jøder generelt ikke har empati (medfølelse) for andre enn sitt eget folk» (Trond Andresen, NTNU).»
Ved å plassere det jeg angivelig skal ha sagt i hermetegn, gir han inntrykk av dette er et ordrett utsagn fra min side. Det er feil. Her følger hva jeg skrev, og sammenhengen.
Mens de første av de grufulle Gaza-bombardementene pågikk, 3. januar 2009, skrev jeg dette på side 2 i Klassekampen, hvor jeg inngikk i en kommentator-turnus:
«Damer skal gjennomsnittlig være mer empatiske enn menn. Derfor er det interessant å observere Israels utenriksminister Tzipi Livni eller den avtroppende Norges-ambassadør Miryam Shomrat på TV, når de får spørsmål om krigen mot Gaza. Jeg tenker ikke på plikt-svar av typen ’sivile tap er jo beklagelig.’ Se i stedet på ansikt og kroppsspråk: Dette er to kvinner som ikke bryr seg. De er bare lei maset om disse araberne. De lider av en svær psykisk mangel som de deler med flertallet av jøder i Israel (over 2/3 støtter bombinga av Gaza ifølge en fersk måling): De klarer i liten grad å føle medlidenhet med andre enn egen gruppe.»
LES OGSÅ: Isak Shotland (1907-1943) - Fra fotballbanen til Auschwitz (For abonnenter)
Jeg ser det slik at det finnes en sterk etnosentrisme blant jøder. Etnosentrisme finnes det mye av i andre folkegrupper også (for eksempel hos romfolk, eller sveitsere). Slik opptatthet av «sine egne» er ikke noe stort problem for andre så lenge den ikke går ut over folk utafor den aktuelle gruppa. Men gjør den den det, blir etnosentrismen etnosjåvinistisk. Dessverre er etnosentriske jøder verden over, svært ofte også etnosjåvinistiske. Dette kommer til uttrykk ved at de støtter Israel nær sagt uansett hva landet gjør.
Lenger nede i samme aviskommentar skrev jeg:
« ... På denne bakgrunn mener jeg at man må kunne si til jøder i Israel, USA og ellers at ’mange i din etniske gruppe har et alvorlig empati-problem.’ Etter hvert vil forhåpentlig stadig flere begynne å skjemmes over denne etnosentrismen. Dette er ikke noe korttidsprosjekt. Men jeg tror det må til for overhodet å begynne å løse opp knuten. Og bare så det sagt: Det jeg foreslår er ikke antisemittisme – det er et tilbud om nødvendig hjelp til sjølinnsikt.»
Jeg står inne for alt jeg skrev den gangen. Skal man diskutere hva jeg har kommet med av kritiske merknader om «empati» og jøder, må det sees i sin sammenheng med den bombekrigen som pågikk da. At Klassekampen i 2009 slapp gjennom kommentaren, viser også at de mente den kunne forsvares.
LES OGSÅ: «Bare sleng dritt på Tromsø»
For øvrig: gjennom de 16 årene jeg skrev kommentarer på side 2 i Klassekampen, har jeg aldri fått så mange positive tilbakemeldinger på en enkelt kommentar.