«Er det så dumt med bompenger i Tromsø?»

Debatt

I Bergen spurte en kollega meg hvorfor det var så mange motstandere mot bompenger i Tromsø, underforstått at dette er en finansieringsmodell som er brukt over det ganske land for å finansiere infrastruktur. Jeg er langt på vei enig; brukerne må være med å betale.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Dog, det er svindyrt å bo i Tromsø. Da jeg i fjor kjøpte bolig i Tromsø kostet det cirka 1 million kroner mer enn tilsvarende bolig ville kostet i for eksempel Bergen. Etter et godt bidrag til statskassen med over 100.000 kroner i dokumentavgift, opplever jeg også at jeg bidrar godt til fellesskapet gjennom en betydelig eiendomsskatt til Tromsø kommune.

Jeg vil i det hele tatt si meg godt fornøyd med mitt bidrag til velferden vi har i Norge når stat og kommune skal ha nesten 40 prosent av alt jeg tjener, samt merverdiavgift på alle varer og tjenester jeg kjøper. I tillegg opplever jeg som bilist at jeg også betaler min fair share av veiene jeg kjører rundt på gjennom hele spektret av avgifter som allerede finnes på bil.

Hva har dette med bompenger å gjøre? Poenget er selvfølgelig at en som arbeidstaker, innbygger og bilist i Tromsø allerede betaler svært mye til fellesskapet og at bompengeutgifter opp mot 2.000 kroner per måned er en betydelig ekstrakostnad for de fleste familier og innbyggere. Videre kommer bompenger trolig å føre til at kostnadene på varer og tjenester i Tromsø vil øke. Den delen av næringslivet som bruker veiene, eksempelvis buss, taxi, tungtransport, håndverkere og lignende får ekstrakostnader som må tjenes inn, og det er selvfølgelig kunden som må ta regningen.

På den andre siden; boligeiere over hele landet betaler dokumentavgift, merverdiavgift og bilavgift, og det er tross alt rimeligere å eie enn å leie. I Oslo har innbyggerne høyere boligpriser enn i Tromsø og der er bomstasjonene tett plassert. Med andre ord er det kanskje ikke særlig interessant hvorvidt jeg mener det er svindyrt å bo i Tromsø.

Det bør likevel nevnes at Oslo og Tromsø ikke uten videre kan sammenlignes på denne måten. Oslo har et velfungerende tog- og kollektivtilbud som gir et reelt alternativ til å ha bil. Om en i Tromsø skal en innom barnehage, skole og har ambisjoner om å rekke jobb, anser ikke jeg buss, eller sykkel, som et reelt alternativ for majoriteten av tromsøværingene.

Et annet argument mot bompenger er at driftskostnadene ved bompenger er estimert å være i størrelsesorden 600 millioner kroner! Gunnar Pedersen i Høyre beskriver i sitt avisinnlegg i iTromsø den 13. mars et alternativ der drivstoffavgiften økes med to kroner, samt å ha en innretning på bompengefinansieringen der det innføres autopass til en prislapp på 240 kroner per måned.

Drivstoffavgiften ville trolig vært mer rettferdig for innbyggere i enkelte bydeler, eksempelvis for innbyggerne i Hamna som kommer lite fordelaktig ut med tanke på den foreslåtte soneinndelingen for bomstasjonene. En annen fordel er også at utenlandske kjøretøy er med å betale. Nå vet jeg ikke hva driftskostnadene på Pedersens forslag om autopass ville kostet, men det virker smart dersom en kan unngå driftsutgifter i størrelsesorden 600 millioner kroner.

Dog, motargumentet mot økning av drivstoffavgifter er imidlertid at elbileiere ikke blir med på betalingen. Når Ryaforbindelsen ble bygd ble en stor andel av de fastboende på Vikran elbileiere, som gjør at de kan passere gratis gjennom tunnelen, og som gjør at nedbetalingen av tunnelen tar lenger tid. Innretningen på finansieringen av Tenk Tromsø bør kanskje være slik at samtlige er med å betale, kanskje også de syklende som får bedre sykkelveier? Om alle skal være med på betalingen må det generelle skattenivået i Tromsø øke, men da ender en igjen opp med at utenlandske sjåfører og bilturister, som det blir stadig flere av, ikke er med på betalingen.

Det er med andre ord ikke enkelt å skulle snekre sammen en infrastrukturpakke med en rettferdig innretning på betalingen. Særlig ikke når betalingsviljen til mange Tromsøværinger er så lav at det kreves en folkeavstemming om den planlagte innføringen av bompenger.

Gitt det hypotetiske eksempelet at folket stemmer klart nei til forslaget, da kan konsekvensene fort være at det ikke blir en ny infrastrukturpakke eller forbindelse til Kvaløya, og vi er tilbake til å måtte bruke dagens, tidvis håpløse infrastruktur.

Kanskje er det det administrasjonssjef Britt Elin Steinveg frykter skal bli utfallet om det blir folkeavstemming ettersom hun anbefaler at det ikke gjennomføres folkeavstemming? Jeg mener på den ene siden at en bør være forsiktig med å gjennomføre folkeavstemminger, politikerne er tross alt valgt av folket til å gjøre bestemmelser på vegne av folket.

Dog, når det er kommet inn over 5000 formelle underskrifter på krav om folkeavstemming, i tillegg til en tirade av avisinnlegg mot bompenger, samt demonstrasjoner, så synes jeg det virker fornuftig å lytte litt til kritikerne i bompengesaken, altså folket. Jeg tror ikke innbyggerne er så korte at de ikke forstår hva konsekvensene av et nei til bompenger kan bety.

Den blanke avvisingen av en folkeavstemming mot bompenger gir meg inntrykk av en viss arroganse fra politisk- og administrativ ledelse i Tromsø kommune.

Den 2. november kan en lese i iTromsø at kommunale prosjekter ender med gigantiske økonomiske overskridelser på tilsammen 206 millioner kroner. Administrasjonssjef Britt Elin Steinveg uttaler til iTromsø 4. oktober 2016 at kommunen må ta grep på kort og lang sikt, og at hun ikke kan garantere at det ikke blir oppsigelser i kommunen. Det var situasjonen i 2016.

I 2017 vedtas Tenk Tromsø, en av de største og mest kostnadsfulle prosjektene i Tromsø noen gang. I tillegg gir Britt Elin Steinveg en lønnsøkning på 17 prosent til sine nærmeste medarbeidere, altså den samme administrasjonssjefen som noen måneder tidligere kunngjorde at det var økonomisk krise og at hun ikke kunne garantere for oppsigelser. Lønnsøkningen på rundt 150.000 kroner til Kari Henriksen og Øystein Nermo er i seg selv ubetydelig for kommuneøkonomien, men når Steinveg på den ene siden roper varsku om en skakkjørt kommuneøkonomi og i det neste øyeblikket vedtar lønnsøkning på 17 prosent (!) til sine nærmeste medarbeidere, og mer eller mindre i samme åndedrett avviser et formelt krav om folkeavstemming som den største selvfølgelighet, så vil jeg kalle det for en solid oppvisning i arroganse.

En god leder bør gå foran med eksemplets makt, og det er derfor uinteressant om Steinveg mener hun har rett til å gi denne lønnsøkningen på grunn av sine fullmakter. Jeg er overrasket over at Steinveg, med sin utdannelsesbakgrunn og erfaring fra blant annet ledelse, velger å gjøre et skoleeksempel i dårlig dømmekraft og ledelse.

Eksemplet over er ikke direkte relatert til bompengespørsmålet, men det viser en arroganse og avstanden fra folket til makten i Tromsø. Denne arrogansen og mangelen til å ta kritikk inn over seg, gjør meg bekymret for at det er gruppetenkning blant lokalpolitikerne i bompengesaken.

Jeg ønsker meg også et kollektivtilbud som er så pålitelig at jeg kan planlegge reiser med buss, og jeg ønsker meg ny forbindelse mellom Kvaløya, Tromsøya og Tromsdalen.

Dog, med bakgrunn i de mange håpløse trafikkløsningene som finnes i Tromsø, eksempelvis 1) rundkjøringen i Giæverbukta der bussen fra må to ganger gjennom samme rundkjøring for å komme seg til bussholdeplassen, eller 2) fravær av fotgjengeroverganger på riksvei 862 mot Eide, for å nevne noe, gjør at jeg har liten tillit til politikere- og Statens vegvesens evne til å planlegge vei for Tromsø.

Når først tidenes utbygging på infrastruktur skal gjennomføres, hvorfor ikke gjøre det skikkelig: Bygg bro over Grindøysundet til Store Grindøya og tunnel videre til sydspissen på Tromsøya og over til Tromsdalen. Skulle en virkelig tenkt langsiktig for Tromsø kunne man i tillegg slengt på en tunnel som forbandt Kvaløya sammen med Tromsøya Nord og eksisterende tunnel fra Breivika til Tommasjorda, og vipps så har en gjort store arealer utenom byen til svært attraktive boområder. En slik løsning ville kunne ført til:

• Reduserte boligpriser, som gjør det mulig for flere å komme seg ut av leiemarkedet.

• Redusere store deler av køene inn mot Tromsø fra Kvaløya og Tromsdalen.

• Minsket trafikken gjennom sentrum.

• Minsket kjøreavstanden i kommunen.

• Miljøgevinster.

• Økt beredskapen i Tromsdalen og på Kvaløya.

• Opprettholdt to gode skipsleier forbi Tromsø.

• Vekst i innbyggertallet i kommunen som igjen bidrar til flere arbeidsplasser, mer skatteinntekter, som kunne ført til.

• Å gjøre Tromsø til en enda mer relevant aktør i Nord-Norge og Norge.

• Bedre beredskap for store deler av Tromsø kommune på grunn av flere alternative overganger som ikke risikerer å bli stengt ved mye vind (som eksempelvis Sandnessundbrua).

For en slik plan er iallfall min betalingsvilje stor, også gjennom bompengefinansiering. Når det gjelder planen som kommune- og fylkespolitikerne har kokt sammen med Statens Vegvesen i Tenk Tromsø, er derimot min betalingsvilje dessverre på et bunnivå.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: