Fra sidelinja

«Det er verst for den som blir sur»

Vi suser nå inn i finalerunden i det store regionprosjektet. Blir Nord- Norge delt i to eller beholdt som tre fylker? Eller kanskje ikke i det hele tatt, om en spør regionavisene oppe i Tromsø.

skeptisk til tromsø: «Store deler av næringsliv og nesten alt av politikk i Bodø og Nordland er skeptisk til Tromsø. Ikke for at de ikke liker oss. De elsker oss» , skriver Herman Kristoffersen .Foto: Trond Sandnes

meninger

Én landsdel én region. Det siste er stein dødt nå, etter at både Høyre og KrF har satt ned foten. Derfor fester nå alle blikket på hvor streken som deler landsdelen skal gå. Nordland vil ha noen kommuner i Troms og Troms vil ha det samme i Nordland.

Onde tunger har allerede foreslått tverrforbindelsen i Breivika i Tromsø som regiongrense. Har noen forresten spurt Finnmark. Eller …?

Nå er det i hvert fall på tide å legge alt dette bak oss og tenke fremover. Eller som en svigermor en gang sa det så presist: «Det er verst for den som blir sur»

Hva er det som er så hakkende galt i at Nord-Norge blir delt i to? Hva er det Finnmarkinger og Helgelendinger har felles? De snakker begge norsk og eter masse fisk, enda det er nesten hundre mil mellom dem. I Europa kan en passere mange landegrenser om en har slike avstander å rutte med. Hvorfor skal de nordøstligste Finnmarkingene og samene snakke med samme stemme som Bindalingene når ikke engang 50 års EU-medlemskap har fått det til i Europa?

Alle vet at helgelendinger og bodøværinger ser mest sørover i sin jakt på samarbeidspartnere. Trondheim er en mye mer interessant by for dem enn det Tromsø noen gang kommer til å bli. Like godt å få det inn i skallen en gang for alle! Store deler av næringsliv og nesten alt av politikk i Bodø og Nordland er skeptisk til Tromsø. Ikke for at de ikke liker oss. De elsker oss, men frykten er større enn kjærligheten.

Hva gjør det? Går landsdelen i oppløsning på grunn av dette? Blir vi alle sammen leilendinger og slaver for resten av livet bare fordi folk mener forskjellig om saker og ting?

Selvsagt ikke. Jeg har faktisk respekt for at Bodø-miljøet vil holde seg i god avstand fra stormaktsambisjonene til visse såkalte «samfunnsbyggere» lenger nord. Byen deres er riktignok adskillig dauere og kjedeligere enn Tromsø, men det er de selv som vil ha det slik. Ellers hadde de gjort noe med det.

Ikke engang vanlige Finnmarkinger vil ha noe å gjøre med dette kolossale nordnorske prosjektet deler av pressen har mast om i månedsvis nå. Så langt er det bare noen av høyrefolkene der oppe som vil at Finnmark og Troms skal slås sammen. Det eneste vi vet er at om en vil ha de enestående, og også litt egenrådige Finnmarkingene med i et slags politisk fellesskap, kan en i hvert fall ikke kreve full lydighet og underkastelse. Det tåler ingen Finnmarking. Da må det bli full luft i luka.

Mange av dem bor i Tromsø, fordi de liker seg her. Samer også, men det betyr ikke at Tromsø er viktigere for dem enn hjemplassen. Alle er nemlig hjemmefra enten man liker det eller ikke.

At det blir et slags samarbeid i fremtiden nord for Trondheim er nokså sikkert. Det kan bli på sak, innenfor kompetanse, næringsmessig, kulturelt og i visse tilfeller også politisk. Kanskje vil Narvik samarbeide med Tromsø? Alta er den byen i Nord-Norge som vokser raskest for tiden. Kanskje ser de seg tjent med et nærmere forhold? Hvem vet? Selv Bodømiljøet kan på en god dag ville ha en relasjon til Tromsø om gulrota er stor nok.

Kanskje burde vi bygge en jernbane i lag? Men bare om alle ser seg tjent med det. Det kan gå, for sporet går begge veier, og det ville bli mer trafikk for alle.

Hva som enn skjer vil dagene nå gå fremover. Ingen trenger å bli vonbroten over det. Konkurransen kommer til å bli knallhard. Heldigvis. For det er det vi lærer av.

Vi vil havne i tottene på Bodø-miljøet og fremadstormende Alta og Hammerfest gang på gang. Men pytt. Konkurranse og ytringsfrihet er alltid sunnere enn underkastelse under en oppblåst visjon.

For øvrig fins det vel ikke noe mer ødeleggende provinsielt for en by, enn en sviktende tro på egne krefter og muligheter. Tromsø kan konkurrere med alle. Det kan sikkert Bodø også. Vi kan vinne det vi vil. Vi trenger bare å ville det sterkt nok. Det samme gjelder nok andre sentra i Nord- Norge også.

La oss derfor få velge våre politikere i fred og fordragelighet. Skjelle dem ut etter noter om vi føler for det, og fjerne dem om det er det vi vil. La oss besøke hverandre innimellom og ha de meningene vi vil ha. Og tåle det. Fortsatt er det verst for den som blir sur.

For pressen som har blåst opp denne saken: Få derfor heller ut avisa til småfolk som oss. Fortell oss hva som skjer i verden, ha gjerne en mening eller to også, men ikke gå «bananas». (som det også heter i alle fylkene nord for Trøndelag)