«Det er ikke til å forstå at de få samene som er i Tromsø krever ekstra stedsskilting»

Det har tidligere vært fremmet fra Sametinget at Tromsø kommune skal skiltes med samiske stedsnavn for å gi et betydelig preg av samisk bosetting her.

Det har ikke blitt gjennomført, og en av grunnene er at det ikke har vært stor bosetting av samer i Tromsø kommune og at det finnes lovfestede retningslinjer for hva som må være på plass før skilting kan igangsettes, blant annet at det må kunne påvises tradisjon for bruk av samiske/kvenske navn på stedet og at samiske og kvenske stedsnavn er daglig i bruk av folk som bor fast på stedet eller har næringsmessig tilknytning til stedet.

• LES OGSÅ: «Skilting bidrar til å ta vare på stedsnavnet som språklig kulturminne på lik linje som man ønsker å bevare materielle kulturminner som de gamle bygningene i byen.»

Det er ikke til å forstå at de få samene som er i Tromsø kommune krever ekstra stedsskilting.

Samene er, som jeg har skrevet før, norske borgere med samme rettigheter som norske innbyggere.

• LES OGSÅ: Samiske stedsnavn, veiskilt og samarbeidsavtalen med Sametinget

Bare et fåtall snakker samisk, og det kan de ikke klandre kommunen for. Tromsø kommune har i mange år, lenge før avtalen mellom Sametinget og Tromsø kommune ble utformet, tilrettelagt for samisk språkopplæring, fra barnehagestadiet og opp til videregående skole.

Problemet er at foreldre og senere de unge selv, velger bort samisk språkopplæring.

• LES OGSÅ: Samiske veiskilt aktuelt i Tromsø (for abonnenter)

Hvorfor skal det da skiltes på samisk når det ikke kan påvises samisk tradisjon på stedet og at samene og de av samisk avstamning kanskje heller ikke forstår navneskiltet?