Slik var scenen satt for Jonas Gahr Støre for noen måneder siden, men så klarte han på merksnodig vis å rote det til. Han kunne spasert ballen i mål og tatt over styringen av landet, men med flere elendige fanesaker og utydelighet i viktige spørsmål har han nærmest blåst det. Eneste som kan redde æren nå, er hvis Trygve Slagsvold Vedum pirker den inn på bakerste.

Det var knyttet store forventninger til hva Gahr Støre hadde å melde i sin landsmøtetale. Skulle Arbeiderpartiet komme på banen, måtte noe ekstraordinært trekkes ut av hatten. Kunne dette være talen som igjen minnet oss om hvilken stor statsmann han en gang var?

Svaret er på mange vis ja. Selv om Gahr Støres tale neppe vil føye seg inn blant Obamas eller Churchills klassikere, var den tydelig på mange vesentlige punkter. Ikke minst fikk den trukket vesentlige linjer til politiske tendenser i tiden.

«Tenk på Brexit. På valget av Trump. Tyrkia. Et mer autoritært Russland. På hvor brått etablerte partier har gått i oppløsning i land som Spania og Frankrike. På hvor raskt ytre høyre har fått solid fotfeste. Mønsteret de siste årene har vært: Først sjokkene, vantroen. Så etterpå analysene, etterpåklokskapen: Hva gikk galt?»

Han var også flink til å tydeliggjøre vår posisjon: «Vi er ikke der. Vi i Norge er ikke der. Vi har et sterkt immunforsvar mot splid og urettferdighet. Men vi er ikke immune.»

Mannen som Frp i lang tid har forsøkt å henge «tåkefyrsten»-navnet på viste seg plutselig som den mest klarttalende av alle. Sterkest kom det fram da han oppsummerte utviklingen siden Erna-regjeringen tok over:

«Arbeidsløsheten har gått opp. Veksten i nye jobber har gått ned. Antall unge uføre har gått opp. Andelen folk i jobb har gått ned. Underskuddet på statsbudsjettet har gått opp. Bærekraften har gått ned. Konfliktene mellom by og land har gått opp. Optimismen i distriktene har gått ned. Forskjellene mellom folk har gått opp. Skatten fra dem med mest fra før, har gått ned.»

Jonas unngikk den verste pompøsiteten ved å bruke humor: «La meg først gi et løfte som det blir enkelt å holde: Vi skal følge Barack Obamas velformulerte råd, bygget på århundrer med politisk tenkning: ”Don’t do stupid shit”. Om dere lurer på hva det betyr, så spør Thorbjørn Berntsen om en passende oversettelse!»

Og for virkelig å strekke ut hånden til de mulige samarbeidspartnerne, summerte han opp med: «Vi har statsråder som sår splid i en tid som roper på samhold. Det er Norge i dag. Et Norge der landets statsminister kaller Trygve Slagsvold Vedum for populist. Men som ikke ser – som ikke vil se – bjelken i sitt eget øye, for å låne Knut Arild Hareides ord.»

En Jonas Gahr Støre av dette kaliberet kan ende opp med å score mange mål. Han kan også ende opp med å spille lagkameratene gode. Spørsmålet er om denne talen var en «gamechanger», eller om det kun var et blaff av liv fra et synkende skip?