Nei, dette er ikke nok en tirade mot Trump. Det synes jeg han besørger utmerket godt helt egenhendig. Men det er så forvirrende med USA, at en vestlig nasjon som er så moderne, så opplyst, så fullt av vidd og kloke mennesker, likevel insisterer på å fortsette med å drepe sine egne borgere.

Drapsratene i USA er i seg selv så vanvittige at de er vanskelige å ta innover seg. De dreper hverandre for fote, godt hjulpet av en våpenlovgivning som for lengst har kommet helt ut av kontroll.

Ifølge den dypt deprimerende nettsiden Gun Violence Archive ble det bare i 2016 drept over 15 000 mennesker på amerikansk landjord. Over 40 drap hver eneste dag. Til sammenligning var det 58 000 amerikanere som ble drept i Vietnam.

Det er dessuten lite som tyder på at dette vil ryddes opp i med det første. I stedet hjelper bare staten på, som om flere drap på egen landjord var noe de trengte, med å legge ytterligere lik til den nasjonale byrden.

USA nekter å avskaffe dødsstraff, og avdekker med dette at de fortsatt er en ung nasjon som ikke har nådd frem til siviliserte selvfølgeligheter vi nå tar for gitt i Europa (minus Hviterussland). Nå brukte vi rett nok lang tid på å nå frem til dette også i vår verdensdel (i Frankrike kappet staten hodene av sine egne borgere med giljotin så sent som i 1977), men vi har skjerpet oss. Vi har sluttet med dette tullet.

I de siste årene har tallene på offentlige henrettelser gått noe ned i USA. Ifølge nylig oppdaterte tall fra Amnesty var det «bare» tjue personer som ble statlig henrettet, og «bare» 32 som ble dømt til døden i 2016. Dette er de laveste tallene i USA siden 1991, og plasserer dem dermed på en tvilsom sjetteplass i verden, nå forbigått av våre businesspartnere Kina (1000 +), Iran (567), vennene våre i Saudi-Arabia (154), Irak (88) og Pakistan (87).

Forklaringene på nedgangen i USA er mange og sammensatte, men har dessverre lite å gjøre med at staten har blitt nevneverdig mildere. Det har nemlig blitt dyrt å henrette.

Det er store utgifter på å kjøre sakene gjennom hele rettssystemet, og benådningsprosesser er tids- og kostnadskrevende. I det siste har det i tillegg blitt vanskelig å skaffe til veie gift som de bruker til å henrette mennesker.

Flere av giftmiddelprodusentene nekter myndighetene å bruke produktene deres til dette formålet, og lagrene av disse flaskene skrumper stadig inn, mens innholdet (men ikke formålet) er i ferd med å gå ut på dato.

Det snakkes derfor på øverste, offentlige hold om å begynne med skyting igjen. Tilgangen på våpen er jo i verdensklasse over there. Det er likevel noe – bokstavelig talt – blodig og konfronterende brutalt med skyting, og dette møter derfor motstand, også hos en del ivrige tilhengere av dødsstraff. Henrettelser skal jo helst være humane.

La oss minne oss selv på at vi ikke skal lenger tilbake i tid enn i 2007 før amerikanske myndigheter brukte å steike de dødsdømte levende i en elektrisk stol. For 10 år siden, altså. 2000 volt var standardisert mengde, med det umiddelbare resultat at den dødsdømte ble grillet levende, og etter få sekunder oppnådde en kroppstemperatur på 58 grader og døde.

Bruken av gift er også kraftig kritisert, blant annet fordi flere mener den ønskede effekten (påført hjerteinfarkt og kvelning) ikke er mulig å garantere at inntreffer på en måte der man kan garantere at den dødsdømte ikke kjenner og opplever den statlige myrdeseansen. Utførelsene blir for øvrig gjennomført med publikum, som oftest pårørende av dem den henrettede selv har drept.

Dette barbariet skjer altså i et land vi elsker å være alliert med, både i business og forsvar. Og da holder jeg, for ryddighetens del, unna militære intervensjoner og tortur av fanger, det siste noe den sittende presidenten har lovet å trappe opp, med hardere lut og kraftigere virkemidler enn tidligere.

Og det er da jeg lurer, nå når USA antyder at de vil trappe opp drapsvirksomheten på egne borgere, om dette er noe norske myndigheter har tenkt å problematisere i møte med USA.

Klart, når våre myndigheter danser på en sky av tilfredshet etter å ha fått i gang handelen med verstingen Kina igjen, der en stilltiende aksept for ikke å nevne brudd på menneskerettigheter nærmest er forutsetningen for den oppblomstrende handelen, er det vel ikke å vente at noen skal konfrontere Trump-administrasjonen med barbaritradisjonene de fortsatt holder i hevd.

Jeg kan ikke huske at dette var noe Norge var spesielt opptatt av under Obamas ledelse heller. Den som tier, samtykker.

Det sitter i dag 2832 dødsdømte amerikanere og venter på å bli skutt, kvelt eller hengt. Av sine egne. Er det naivt, snillistisk, politisk korrekt, godhetsposerende og pinglete å mene at dette er et reelt og stort problem, som de ansvarlige må presses for å forhindre at blir fullbyrdet?

I så fall er det brennemerker jeg mer enn gjerne bærer med hevet hode, enn så lenge det fortsatt sitter fast til kroppen.