Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen arrangerte sitt årsmøte på Ankenes ved Narvik den 19. april 2017. I styret sitter:

Svein Arnt Uhre, Fauske (leder)

Marie Sjåfjell Eide, Ballangen

Eva Ottesen, Gratangen

Arve M Klingenberg, Bodø

Odd G Andreassen, Ankenesstrand

Styret i aksjonsgruppa ser svært positivt på at Regjeringen sammen med støttepartiene har besluttet å oppdatere utredningen om Nord-Norgebanen i forbindelse med NTP 2019 – 2028.

I forslaget til NTP står det: «Samferdselsdepartementet vil be Jernbanedirektoratet utarbeide et oppdatert kostnadsanslag for en ny jernbanestrekning Fauske – Tromsø, samt en samfunnsøkonomisk analyse for en slik utbygging. Det skal ikke utarbeides en konseptvalgutredning (KVU) med de formelle og prosessuelle krav som settes til en slik utredning, men KVU-metodikken skal følges så langt det er hensiktsmessig.»

Da det for 25 år siden (1992) sist ble beregnet på samfunnsnytten av Nord-Norgebanen ble nytten bare beregnet over 25 år og med kalkulasjonsrente på 7prosent. Likevel viste regnestykket at investeringen betalte seg i løpet av de 25 årene. I dag regnes det på 40 år og med lavere rente på 4 prosent. Begge deler bidrar til høyere tall for nytteverdien av investeringen.

Utviklingen i Nord-Norge viser en landsdel i sterk vekst og med et stort potensiale innen næringer som sjømat, mineraler, industri og turisme. Samtidig har det skjedd mye på teknologisiden som gir nye muligheter til å bygge traseer og tunneler på en langt mer effektiv måte enn for 25 år siden. Til sammen bør dette gi et regnestykke der samfunnsnytten langt overgår investeringene i ny jernbane.

Formuleringen «så langt det er hensiktsmessig» går igjen i forbindelse med mange rapporter og utredninger. I dette tilfellet håper vi på at det betyr en utredning som ser utviklingspotensialet i landsdelen og bærer i seg litt av de siste regjeringenes samstemte røst om å satse på nordområdene.

Se ikke bort fra at en nasjonal satsing på moderne og miljøvennlig transportinfrastruktur, som Nord-Norgebanen, kan gi motivasjon og utløse energi som gjør at ungdom ser mer positivt på Nord-Norge som arbeidsmarked, blir mer motivert for utdanning og søker til landsdelen.