I et innlegg i byens aviser avlegger partiet Rødt sin gruppeleder på fylkestinget, medlem av formannskapet i Tromsø og toppkandidat til Stortinget, Jens Ingvald Olsen undertegnede en visitt, under tittelen «Høyre-spinn om regionreformen» rettes skytset mot undertegnede og Høyres Benjamin Furuly. Furuly mente noe om det materielle i saken. Undertegnede om det formelle. Angivelig skal jeg belære om hva parlamentarisme innebærer, og at dette er spinn. Nå er det ikke helt klart hva Olsen egentlig mener om saken bortsett fra at han mener det ikke er grunnlag for et mistillitsforslag som er fremmet i fylkestinget. Det siste får fylkestinget vurdere. Min kommentar var rettet mot selve fremgangsmåten i saken.

Olsen sier mot seg selv i innlegget. I Olsens innlegg står følgende å lese:

«Gruppeledermøtet er ikke et formelt vedtaksorgan, og det ble heller ikke gjort vedtak» Rett i forkant av dette står følgende «Dette gjør de etter at de sjøl hadde vært med på gruppeledermøte mandag i påskeuka, der jeg også deltok, og der det ble samlet tilslutning til fylkesordførerens forslag om at han skulle innkalle til ekstraordinært fylkesting slik fylkestinget hadde bedt om i marsmøtet. Regjeringa la den fram 5. april, og fylkesordføreren innkalte umiddelbart til gruppeledermøtet 10. april. Det var også full tilslutning til at saka ikke skulle til fylkesrådet og så komitebehandles, men at fylkesordføreren skulle gjøre saksforberedelsene.»

Her kan vi altså lese at gruppelederne ikke kan ta en beslutning men at de har gitt full tilslutning til behandlingsmåten. Altså: et organ uten myndighet har bestemt at reglementet til fylkeskommunen skal settes til side (komitéreglementets §2). I tillegg er det uklart hvordan fylkesordfører kan saksbehandle en politisk sak der fylkesrådets administrasjon utreder. Dette er en utredning fylkesrådet er ansvarlig for. Det er nokså elementært at fylkesordfører ikke kan være saksbehandler og behandle sin egen sak. Unntaket for dette er private forslag. Men disse utredes av den enkelte representant, ikke av administrasjonen. Dersom de er utilstrekkelig utredet er det fylkesrådets ansvar å gi beskjed om at saken ikke er tilstrekkelig utredet.

Det skal også legges til at fylkesadvokaten var til stede som juridisk kompetanse i gruppeledermøtet. Dette fremgår av protokollen fra møtet. Så ihht Olsen kan ikke dette organet ta beslutninger. Men det føres referat, administrasjonen er til stede sammen med alle gruppelederne. Dette er bemerkelsesverdig at ikke Olsen ser, et slikt møte er å regne som et møte i lovens forstand. Det må i så fall sendes ut møteinnkalling og møtet skal gå for åpne dører. Når det er sagt finnes det en anledning til å lage et slikt organ. Det kalles i så fall et forretningsutvalg og velges av fylkestinget som en vanlig utvalg. Dette utvalget tar seg av de indre driftsmessige forhold i forbindelse med fylkestinget. Blant annet avklaring av permisjonssøknader (særlig KML §15.2), saksbehandlingsrekkefølge og hvilken komité som behandler hvilken sak. Dette er et organ som finnes i Oslo og Bergen, og fantes også i Tromsø før avviklingen av den parlamentariske modellen.

En fylkesordfører har ingen myndighet til å bestemme hvem som skal saksbehandle en sak. Han har, etter delegasjon, rett til å bestemme hvilken komité i fylkestinget som skal behandle saken. Her er også reglementet til fylkestinget tydelig; alle saker som kommer til fylkestinget SKAL ha innstilling fra komité. Den eneste som kan bestemme at en komité ikke skal avlevere innstilling er om komiteens leder bestemmer at møtet i komiteen skal avlyses. Da vil saken gå til Fylkestinget med fylkesrådets innstilling, siden komiteene i fylket er satt sammen etter kommunelovens §10a. Dersom det er et krav om at komiteen skal levere innstilling, og at manglende slik vil medføre at saken ikke behandles, brytes §10a siden komiteen da får vetorett i behandlingen. For å holde dette riktig må komiteen da anmode fylkestinget om å avvise saken fram til komiteen har behandlet saken.

Så til det mest spesielle i denne konkrete saken. Man bestemmer at fylkesordfører skal saksbehandle saken. Altså: at fylkesordfører er den som skal utrede og innstille på regionreformen, herunder hvilke konsekvenser denne har for Troms. Her går det åpenbart galt. Fylkesordfører har ingen apparat til å gjennomføre en slik stor utredning. Til dette trenger han utredningskapasitet som er underlagt fylkesrådet. Dersom en slik utredning finner sted er man i realiteten i en situasjon der fylkesordfører er blitt fylkesrådsleder i tillegg. Frem til beslutningen om at det var ordføreren som skulle utrede og innstille var det konsekvent fylkesrådet som hadde behandlet saken. Det er også bekreftet at fylkesordføreren har benyttet administrasjonen under fylkesrådet til å utrede saken. En normal sak ville endt med at fylkesordføreren anmodet fylkesrådet om å lage en sak basert på den informasjonen som er fremkommet i stortingsmeldingen. Dagens situasjon indikerer at administrasjonen i fylket har to herrer. Man kan jo tenke seg for fremtiden at tinget mener fylkesordføreren selv kan utrede saker der det av diverse grunner ikke er mulig at rådet gjør det, eller at man frykter utredningen fra rådet gir en anbefaling man ikke ønsker.

Av alle merkverdigheter i denne saken er det at fylkestinget har besluttet at fylkestinget avholde en ekstraordinær samling for å vedta hva man mener om regionreformen. Regionreformen har vært drøftet flere ganger tidligere i fylkestinget, basert på sak fra rådet. Det er rådet som har delegert KML §13 (hasteparagrafen) som muliggjør å fatte vedtak, dersom det er noe som haster. Rådet burde benyttet seg av denne hasteparagrafen, og fylkestinget burde avstått fra å kreve ekstraordinær samling. I stedet burde tinget stolt på at de man har valgt til å håndtere fullmaktene var i stand til det, på tross av at man er internt uenig om saken. Bruk av §13 ville antakelig endt med lignende, om ikke helt likt, vedtak som tinget fattet. Men med fordelen at pengene til en samling samt at maktdelingen mellom råd og ting, samt lovmessigheten ville vært ivaretatt.

Til slutt har jeg en kommentar til spørsmålet om at tid gjorde det nødvendig med denne fremgangsmåten. Dette er uforståelig. Gruppeledermøtet fant sted den 10.4, tinget ble samlet den 24.4. Altså er det 14 dager mellom. Dersom rådet hadde avlagt en sak med innstilling ville beslutningen vært opp til tinget; ergo rådet hadde ikke avgjørende myndighet i saken. Dette taler for at man kunne fulgt en prosedyre der rådet hadde forberedende møte kl. 10 og vedtaksmøte kl. 12. Dette er mulig (og lovlig) i saker der rådet ikke fatter endelig avgjørelse. Selv om det selvsagt ikke er ideelt. Saken blir liggende offentlig mellom innstillingen fra rådet og Fylkestingets behandling. Det er tilstrekkelig til å sikre offentlig debatt om innstillingen før fylkestinget fatter endelig vedtak.

For å oppsummere kan vi si at et organ uten myndighet har vedtatt at parlamentarismen skal settes ut av spill, komiteenes reglementer kortsluttes og rådets mulighet til å kontrollere saksbehandlingen elimineres. Det er et lite vakkert skue, og bør, uavhengig av mistillitsforslaget, ende med at man tar en gjennomgang av reglementene som regulerer forholdet mellom organene i fylkeskommunen.

Så kan vi alle sammen se fram til at Senterpartiet skal effektuere dette vedtaket partiet selv sier de skal kjempe mot, alle andre steder enn i rådet. Der de heldigvis slapp å ta stilling siden gruppeledermøtet fant det akseptabelt at fylkesordfører fikk utvidet sine fullmakter så rådet slapp.

Tor Arne Morskogen (Høyre) Foto: Tromsø kommune