Med denne jordbruksmeldingen har Stortinget slått fast at man skal redusere inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper for å øke rekrutteringa til næringa.

I dag ligger inntekten på knappe 200.000 kr. pr. årsverk for en bonde som driver med 160 vinterfôra sau. Dette skal dekke både lønn for ha lagt ned en arbeidsinnsats på 1.875 timer, som utgjør et årsverk i jordbruket, og også gå til dekning av egenkapital. Som selvstendige næringsdrivende må bøndene investere i sin egen arbeidsplass.

Her trengs det både jord, grøfter og veier, bygninger, maskiner, redskaper og buskap. De bøndene som tjener best og kombinerer produksjon av korn og svinekjøtt kan oppnå en inntekt på vel 450.000 kr. pr. årsverk, en inntekt som fortsatt ligger langt under gjennomsnittet for andre grupper.

Bondeyrket er meningsfylt, samfunnsnyttig og interessant på så mange måter og det er et stort behov for at nye generasjoner går inn i næringa. Folk kommer til å spise mat også i fremtiden. Med tanke på de store endringene som skjer globalt med klimaendringer og tørkekatastrofer, så er det en nødvendighet å ha ambisjoner for norsk matproduksjon.

Stortinget har nettopp vedtatt at formålet med norsk landbruk er å øke selvforsyningsgraden, styrke beredskapen og dekke etterspørselen. For å få nye generasjoner til å satse på denne viktige jobben for samfunnet, så holder det ikke med idealisme og pågangsmot, man må også ha en inntekt som kan måle seg med andre grupper.

Jordbrukets krav om økte inntektsmuligheter på 31.700 kr. i gjennomsnitt pr. årsverk er det som må til for å redusere forskjellen til andre grupper. Forhandlingene tar sikte på å inngå en avtale med staten om rammene for hvor stor inntektsøkning det er mulig å oppnå. Det er i tillegg mange andre faktorer som spiller inn for at bonden virkelig skal oppnå denne økningen.

Selvsagt spiller sol og regn, vær og vind en stor rolle for utgiftssida i regnskapet. Dessuten varierer inntektene etter hvordan bonden lykkes i å hente ut marginene i drifta og gjøre de riktige valgene. Det koster mye å produsere mat som er trygg og sunn å spise.

Kostnadene for bonden har likevel en pluss-side og betyr inntekter for noen andre. Ingen andre næringer gir så store ringvirkninger i form av verdiskapning og arbeidsplasser lokalt og regionalt. De milliardene som overføres til landbruket gir en verdiskapning videre i samfunnet som kan multipliseres med tallet ti. Overføringene til landbruket er ikke en pris men en investering.

Takket være overføringene til landbruket så slipper forbrukerne å betale den faktiske kostnaden på maten. Med norske lønninger er maten billig sammenlignet med andre land. I Norge bruker gjennomsnittshusholdningen ikke mer enn 12 prosent av lønna på mat. I 1975 brukte man 25 prosent. De aller fleste land bruker større del av lønna på mat enn vi gjør i Norge.

På fredag kommer staten med sitt tilbud til jordbruket. Dette vil være syretesten for jordbruksmeldinga som Jon Georg Dahle lanserte, men som Stortinget endret. Hvis man skal oppfylle bøndenes og Stortingets ambisjoner om å redusere inntektsforskjellene mellom bønder og andre grupper, så sier enkel matematikk at bøndene må ha prosentvis større inntektsvekst.

Har ikke staten ambisjoner om å tette gapet, så kan Meld. St. 11. Endring og utvikling – en fremtidsrettet jordbruksproduksjon like godt arkiveres med det samme.