Lørdagskåseri

Hva skal barnet hete?

Nordland har kappet båndene til resten av Nord-Norge, kastet loss og seiler nå sin egen sjø. Nå er det opp til Troms og Finnmark å finne tonen.
meninger

Noen lurer på hvor administrasjonen skal være. Hvem blir fylkesordfører? Hvem blir fylkesmann eller – kvinne? Hva blir fylkeshovedstaden? Hva skal man kalle innbyggerne? Og aller viktigst: Hva skal den nye regionen hete?

Multebærland, laksevald og tilgang til jaktområder er kjente faktorer som kan så splid og spjære ellers gode forhold mellom venner, nær familie og større enheter. Men intet kan likevel måle seg med en god, gammeldags navnestrid. Når det nå ser ut til at Troms og Finnmark blir ett fylke, er vi pokka nødt til å lande på ett felles navn for hele den enorme regionen, som vil bli både Norges største og nordligste fylke.

Jeg har gått gjennom over 200 innsendte forslag, plukket ut de beste og mest kreative, og vurdert dem opp mot hverandre, som et slags syntaktisk Melodi Grand Prix.

Finnmark

Navnet er godt etablert fra før, det klinger bra, det gir mening på mange måter, og det er allerede mange som stiller seg bak det. Navneforslaget står likevel til stryk, da det svikter totalt i å skape forsoning mellom de to nåværende fylkene, da den mest folkerike mister sitt navn, og der området med størst utstrekning beholder sitt. Slikt blir det bråk av.

Dessuten er ordet finnmarking et ord som etterlater seg et sett av verdier. Og det er bare positivt ment fra min side. Folk fra Harstad, Gratangen, Senja og Tromsø er og blir ikke finnmarkinger. Ikke om de engang prøver. Så dette går ikke. Det kommer til å ende i en blodig borgerkrig på Kvænangsfjellet. Kom ikke her og si at jeg ikke advarte dere.

Tromsmark

Siden «Troms» er like uaktuelt som Finnmark, kommer selvsagt alle de forskjellige hybridene av begge navnene. Disse blir enten superkjedelige, eller så rare og kunstige at jeg på prinsipielt grunnlag er uenig i alle. Tromsfinn, Finntroms, Tromsmark og alle variantene er udugelige. Det kunne selvsagt vært fristende å lage et anagram av «tromsfinnmark», men disse blir dessverre mer lattervekkende enn brukbare.

Eller hva tror dere om «Mrs Konfirmant», «NM Stink Farmor», «Sir Formann km/t», «MS Fortann Krim», «Fort Ramn Ski-NM», «NRK Matmor Fnis» eller «KM Rormann Fist»? Nei, tenker vi lar dette ligge. Og parer man en storfugl (røy/tiur) med orrfugl (orrhane/orrhøne) kaller man ikke avkommet «Golfgorr Luftrus», men heller rakkelfugl, og en rakkelhane og ei rakkelhøne er som oftest infertil. Så vi må finne på noe bedre.

Troms og Finnmark

Dette er det kjedelige valget alle feiginger vil ha. For det første vil det til evig tid høres ut som man snakker om tre fylker når man sier «Nordland, Troms og Finnmark». For det andre blir vi da like kjedelige som Sogn & Fjordane og Møre & Romsdal, og det nekter jeg å vedkjenne meg.

Å blande personnavn kan være kult. Jagger/Richards, Lennon/McCartney, Smith & Wesson og Harley Davidson høres tøft ut. Men fylker? Nei, her må vi skjerpe oss. For det tredje ville det være å misbruke en mulighet vi aldri får tilbake. Så takk, men nei takk.

Region Nord

Denne har jeg sett flere som har gått for, men gud hjelpe oss alle sammen hvis dette blir navnet vi lander på. Region Nord høres ut som den bebrillede og dølle skolelys-sjuåringen som ble unnfanget bak et skittent forheng under nedskjæringsfesten til fylkeskommunen, der det bare ble delt ut to Brigg-bonger til hver, og det ble servert små klatter med rømmegrøt, uten smørøye, på altfor små papptallerkener.

Region Nord er inkarnasjonen av alle fantasiløsheters mor, og hennes avkom vil vi ikke være levende symboler på.

Nye Troms

Navnet er allerede tatt, og det er navnet på ei lokalavis for Bardu, Målselv og Balsfjord. Én sak er at det nye fylket hadde blitt saksøkt for plagiat herfra til innerst i den sjette sirkel i det aller helligste i Fylkestinget. Dernest hadde dekningsområdet til avisa Nye Troms blitt flere tusen prosent større over natta, de ansatte hadde jobbet seg i hjel og det nye fylket hadde blitt siktet for overlagt drap på lokale pressefolk.

Og lokale pressefolk er det aller siste i hele verden man vil kødde med. Ligg unna.

Nordområdene

Tenk deg et faglig seminar om regional synergi i Skibotn, uten servering av verken vått eller tørt. På seminarets siste dag er det nesten ikke liv igjen i deltagerne, og på talerstolen står Jonas Gahr Støre. Han har ikke drukket kaffe på flere dager, men noen har lurt valium i tannskyllevannet hans. Og noen har lurt valium i tannskyllevannet til alle som hører på.

Over anlegget spilles det instrumentale panfløyteversjoner av Tove Karolines gravest hits. En powerpoint-visning har kommet til sitt crescendo. Støre løfter den digitale pekestokken med sine aller siste krefter, 90 prosent av de 250 fremmøtte i salen sover, så peker han på det gulnede lerretet og hikster tappert frem «Og ffffylket skal hhhhhhete Nordområdene». Så segner alle om. Akkurat så spenstig er dette navneforslaget.

Gullkysten

Dette har lenge vært min personlige favoritt. Det gjenspeiler hele landsdelen, både hva den faktiske situasjonen er, samt hvilket potensial som ligger og bobler under havflata. Og da tenker jeg primært på fisk. Problemet med dette navnet er at det kan skape et inntrykk sør i landet at kysten vår består av ressurser som er så enorme at det er å være så grådig man bare vil, og da er plutselig helvetet løs.

Da kommer det sikkert opp masse båter, stappfulle med kyniske kolonister fra Mørekysten og tømmer havet, og fra Vestlandet og Oslo sendes det opp horder med petrofile gærninger, som samvittighetsløst vil seismikkskyte oss i ryggen, og pumpe opp all den svarte gørre de finner under den forhenværende torskens gyteområder. Og dette kan vi ikke gamble på at går bra. Det er altfor risikofylt. Vi må være mer taktisk enn som så.

Arktis

Altså, jeg er jo svært begeistret for det aller meste jeg forbinder med begrepet, og jeg skyter alltid brystkassen litt ekstra frem når jeg hører ordet, og jeg får lyst til å sette på litt Wagner, lade børsa og ro østover på røvertokt. Og det er jeg ikke noe stolt av.

Dessuten høres det litt for mye ut som et fag på universitet, og da vekkes 25 år gamle mareritt tilbake, og jeg må gå i kognitiv terapi. Og den slags er det over ni måneders ventetid på, og det koster 345 kroner timen, per innbygger, så dette tør jeg heller ikke risikere.

Joker Nord

Her har vi selvsagt en enorm mulighet til å vise resten av landet at vi er dritgode til å le av oss selv, og at vi ikke tar oss selv så jæskla høytidelige. For vi synes nemlig ikke det er noe artig hvis andre er morsomme på vår bekostning, for dette er det bare vi som har lov til å være.

Og hvis NOEN SØRINGER (!!!!!!) kommer her og kommer her, og tuller med Krøvel Vellevoll ifra Velle i Volle, så vil vi altså ha oss det frabedt. Det er vi som gjør narr av oss og ingen andre og... og … og grrrrr! Nei det går heller ikke.

Gokk

Ja, du kan le, men i herværende avis er det faktisk dette navnet som leder vår avstemning som ligger ute på nettet, foran 14 andre kandidater. Og der er det i skrivende stund over fem tusen mennesker som har stemt. Nærmeste konkurrent er Tolkien-relaterte Mordor og det ovennevnte problembarnet «Troms og Finnmark», med henholdsvis 17 og 10 prosent.

Gokk har 42 prosent. Demokrati er som kjent en elendig idé, fordi alle slags tullinger slipper til. Derfor må noen voksne sette seg ned og finne et kult, catchy og passende navn for den nye regionen.

Iskanten (for polart og akademisk), Hålogaland (for historisk upresist), Sannermark (regiondannelsens far Jan Tore Sanner vil uansett snart kalles Jan Tore Satan i regionen, og dermed vil ordet miste sin mening), «Heia Nord-Norge» (Agenda Nord-Norge har patentert det unike slagordet de er helt alene om, og vil dermed saksøke fylkeskommunen, samt flytte SpareBank 1 Nord-Norge til Bodø) og Oluffinnbifftørrfisksatanstan (for langt og kronglete) er andre håpløse kandidater.

Det er lett å kritisere, og betydelig vanskeligere å være den kreative som skal gjøre jobben. Jeg ser den. Det som uansett er hevet over enhver tvil, er at det er navnevalget som er det viktigste her, og det er dét som virkelig engasjerer folk, og som kommer til å bli husket i ettertid. Vi blir jo alltids enige om hvor administrasjonen skal ligge. Den skal ligge i Alta.

Og med Nordland ute, slipper vi et giftermål med mer enn én partner. Polygami er som kjent ikke lov, og sjansen for sjalusi og vonde brudd betydelig større.

Dette kommer til å gå bra, folkens. Og vi er alle nordnorginger.