Så har Regjeringa, Venstre og Kristeleg Folkeparti gått inn for ei tvangssamanslåing av Finnmark og Troms, i suveren forakt for folkemeininga i dei to fylka og vedtak i Finnmarks fylkesting. Denne gangen har også regjeringa foreslått å dele Nord-Norge i to. Nordland får bestå mens Finnmark blir avvikla som eige fylke.
Les også: Troms slås sammen med Finnmark
Folket i det arealmessig største og klimatisk mest utsatte området i Norge skal etter regjeringa si oppfatting bli fratatt si folkevalde forsamling, sin fylkeshovudstad og sine talspersonar.
Sjølsagt er det fristande å juble over den forstørrelsen som Høgre, Frp, Venstre og KrF no vil tildele Troms og Tromsø-miljøet. Men i folketal er Troms dobbelt så stort som Finnmark, og det betyr i maktsamanheng at folk i Finnmark kan bli fratatt all regional innflytelse – uansett om namnet blir Finnmark, Nord-Norge eller Nord-Hålogaland.
Fristelsen til å støtte samanslåinga er det all grunn til å avstå frå. Finnmarkingane kjem til å kjempe imot tvangsdiktatet. Finnmark bør ikkje stå aleine i denne kampen, men oppleve støtte frå heile resten av Nord-Norge.
Les også: Hva skal barnet hete?
Nordland sitt standpunkt er blitt respektert av Regjeringa, det fylket får behalde si folkevalde styring. Ei samanslåing av Troms og Finnmark vil på ingen måte innskrenke folk i Troms sin innflytelse, men akkurat Finnmark si befolkning har grunn til å føle seg nedvurdert og trakka på.
Slik bør vi ikkje ha det, og heldigvis går det mot Stortingsval, med mulighet til å seie i frå og endre den overkøyringa av Finnmark som vi er vitne til. Det kan vere lurt å tenke over korleis samarbeidsforholda i Nord-Norge skal vere i åra som kjem. Dersom folk i Finnmark no opplever å bli «dolka i ryggen» av sine naboar i Troms, vil det vere øydeleggande for den tilliten som skal til for å få til eit godt samarbeid mellom Nordland, Troms og Finnmark i framtida.
Folkevalde, avisredaktørar og akademiske debattantar i Troms bør etter mi meining sjå alvoret for folk i Finnmark og ta avstand frå den maktarrogansen som regjeringa og samarbeidspartia viser i denne saka.