Jeg har forrettet i mange bryllup i årenes løp. Det er all grunn til å markere den store begivenheten med slekt og venner slik mange har gjort det denne sommeren i kirker. For de fleste gifter seg i juni, juli og august. I Nord Hålogaland bispedømme sa 344 ja til hverandre i 2016. Fra flere hold- også kirkelige har det kommet ønske om at kirken skal frasi seg vigselsretten.

I vår kirke er nemlig ekteskapet et verdslig anliggende. For under reformasjonen tok Martin Luther et radikalt oppgjør med den katolske kirkes syn på ekteskapet. Det er ikke en kirkelig handling, som har bærende betydning for troen og gudsforholdet. Dypest sett dreier det seg om det er forskjell på et bryllup i kirke eller et annet gudshus og en vielse i et rådhus? Begge begivenheter er omfattet av den samme lovgivning.

I mange vestlige land har ikke trossamfunn vigselsrett. Etter å ha inngått ekteskap, er det likevel mange som ønsker kirkelig velsignelse. Denne muligheten finnes også her i landet, men det er få som ønsker kirkelig velsignelse etter en borgerlig vielse. Da foretrekker de heller kirkelig vielse.

På -70 tallet kunne det være problemer å finne prester som ville vie fraskilte. Jeg var lenge den eneste i en norsk by som på slutten av 70-tallet som viet fraskilte. Nå er som kjent problemet folkekirkens vielse av likekjønnede. Dette vil sikkert la seg ordne om noen år. Mange prester sier ja til å vie alle som måtte ønske det!

Jeg har gjennom 30 år fått en rekke henvendelser om å foreta vielser de underligste steder. For fantasien setter ingen grenser. En av de bedre var å foreta vielsen i soveværelset. Så kunne de nygifte etter å ha sagt sitt ja kaste seg ned i sengen! Jeg har måttet skuffe mange par med mine avslag. Men forbausende mange har blitt med på en vielse i kirken.

Jeg unner virkelig (unge) giftelystne en vielse de aldri glemmer. Etter mitt syn gjør kirken det ved å anbefale vielsen i kirken som er et spesielt rom. Og denne ordningen håper jeg vil forsette. Mange vil savne den hvis den opphører. Og jeg skal være ærlig nok til å innrømme at kirkevigsel også er viktig for folkekirken som er i ferd med å bli en foreningskirke for spesielt interesserte.

Kirkebryllup er en begivenhet som mer har fått karakter av en kjærlighetsfeiring, hvor de forelskede får sin kjærlighet velsignet. Folkekirken leverer ritualet, og den folkelige tradisjonen leverer scenografi. Og slik håper jeg det fortsatt vil bli!