Både innen politikk og idrett svinger pendelen fra «geni» til «dust» på et øyeblikk. Store enkelthendelser har imidlertid evnen til å svinge den tilbake igjen, bare bragden er stor nok.

Snakk om å reise kjerringa – her luktet alle skandaleresultater og sparking forut for de to antatt tøffeste bortekampene. At TIL ville være trygt plantet under nedrykksstreken ved forventet resultat, var det ingen tvil om.

Mens sportsjournalistene kvesset knivene, gikk noen supportere sågar ut på forhånd og sa at det var viktig at vi byttet trener det øyeblikket Rosenborg-kampen var unnagjort.

Matchen i Sarpsborg viste for så vidt lovende tendenser, og 1–1 var et solid resultat, om enn litt heldig. Lerkendal på 16. mai er imidlertid de sikreste trepoengerne Rosenborg har kassert inn hvert år, så at sjokkseieren skulle komme her, forventet ingen.

Enda mer overraskende er måten det skjedde på: Tromsø var faktisk klart best.

TIL-supporterne er kjente for å være knallharde når det gjelder å «tukte den man elsker», men jaggu evner de å hylle dem også, når anledningen byr seg. På flyplassen rundt midnatt 16. mai ble de møtt av et titalls supportere som sto og sang deres pris. I 17. mai-toget måtte selv Bård Flovik – Tromsøs mest utskjelte mann – skrive haugevis av autografer.

Det er herlig å se, og vi håper alle at dette løftet gir laget selvtillit for resten av sesongen. Vi er pinlig klare over at et 4-0-tap hjemme mot Sandefjord, eller lignende nedslående resultat, vil sette oss tilbake til der vi var igjen.

Historien er full av lignende comebacks. Petter Northug Jr. gikk fra å være «useriøs pratmaker» og «fyllekjører» i folks oppfatning, til å hylles som «tidenes idrettsutøver», etter fire gull i VM i Falun i 2015.

Nikolas Bendtner var ansett som historiens mest bortkastede talent, etter at hans siste opphold i Championship-klubben Nottingham Forest resulterte i to usle mål på en sesong. De berget seg rett nok fra nedrykk med nøyaktig to mål, uten at noen har nevnt Bendtner som redningsmann.

Uansett, i Rosenborg har han derimot lykkes langt bedre, og ble tidlig utropt til årets signering. Og hvem vet, kanskje han ender opp med å bli årets toppscorer i Norge også, når han omsider har forvillet seg ut av lomma til Jostein Gundersen.

En hel del har gått andre veien også. TIL-trener Steinar Nilsen var byens frelser etter å ha tatt klubben opp fra førstedivisjon, men var forunderlig nok uønsket i klubben da det begynte å gå trått sesongen etter.

Claudio Ranieri gjorde noe ingen trodde var mulig – tok Leicester til ligagull i England i 2016. Like fullt fikk han sparken etter å ha slitt i serieåpningen i år.

Samme historie var tilfellet sesongen før, da Mourinho gikk fra seriegull med Chelsea til å få sparken på kun ett år. Heldigvis for ham, har Manchester United gitt ham bedre tid, etter et katastrofalt dårlig utbytte i årets Premier League. Men stakkaren har jo ikke hatt penger å rutte med, så det er mer enn forståelig, hehe.

Mitt poeng er bare følgende: «Helten» og «dusten» er ofte den samme personen, det handler bare om hvilket tidspunkt i karrieren man snakker om. Og marginene er ofte hårfine. Sir Alex Ferguson var også en gang bare en kamp unna å få sparken i Man U, men vant, og er nå tidenes mestvinnende i Premier League.

Det er mer enn fortjent at Flovik og TIL får suttet på den herlige Rosenborg-karamellen. De har fått så ørene har flagret av mange, og vil sikkert få det igjen. Men kanonresultatet vil ingen kunne ta fra dem. Hyll! Hyll!