1 / 1

«Hvordan ville det vært dersom Tromsø kommune var et AS?»

Kommentaren

Forrige uke la Kommunen fram Økonomirapport 1/2017, og den hyggelige trenden fra sist er definitivt snudd. Fra 102,6 millioner i overskudd i 2016, har man til nå i 2017 opparbeidet et prognostiserer overforbruk på 104 millioner kroner for året som helhet. Hvordan er det i det hele tatt mulig å komme i slikt uføre på så kort tid?
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Alle som har blitt nødt til å svare overfor et styre i et AS ville hatt våkenetter hele uka forut for et styremøte med så blodrøde tall som det kommunen i forrige uke viste fram. Og hadde man ikke en særdeles god forklaring på hvorfor dette var skjedd, og presentert en god måte det kunne løses, ville en daglig leder høyst sannsynlig måtte begynt å se seg om etter ny jobb. I Tromsø kommune blir en tilsvarende krise besvart med skuldertrekk.

Man skulle tro endringer i markedet var så enorme at noe slikt ikke var til å unngå, men ser man på inntektssiden, er økningen fra 2015 til 2016 på 8,7 prosent. Ingenting illevarslende, med andre ord, snarere tvert imot.

I 2016 ble eiendomsskatten i Tromsø kraftig økt. Begrunnelsen var at kommuneøkonomien var så dårlig at det var tvingende nødvendig å øke den med 82 prosent for den gjennomsnittlige huseier. Dette har gitt ekstra inntekter på rundt 80 millioner kroner, hvilket vil si at man egentlig har bommet med 185 millioner, sammenlignet med der man i utgangspunktet var i 2015.

Så hvilke galopperende utgifter er det man så har? Jo, nærmest som vanlig er det Pleie- og omsorgssektoren som går utover sine oppsatte budsjettrammer. 105 millioner over det budsjetterte lyder de foreløpige prognosene. Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygg anslås i tillegg til å ha et merforbruk 11,8 millioner kroner i 2017.

For en kommune som i 2015 og 2016 gikk med henholdsvis 40,5 millioner og 102,6 millioner kroner i overskudd, er det forunderlig. Hvordan klarer man å bli skakkjørt så enormt fort?

Merforbruket på 105 millioner kroner når det gjelder pleie og omsorg skyldes for høy indirekte brukertid i hjemmetjenesten, samt lav effektivitet i tjenesten. Utover dette knyttes avviket til aktivitetsendring som igjen relateres til at kommune ikke har et riktig dimensjonert tjenestetilbud i forhold til brukernes behov.

I sitt forsvar i Nordlys 26. mai sier Jens Ingvald Olsen (Rødt): «Joda, det er ikke tvil om at en prognose på et merforbruk i 2017 i forhold til vedtatt budsjett for helse og omsorgssektoren på 105 millioner kroner er svært alvorlig (…) Dette dreier seg om å gi nødvendig og lovpålagt helsehjelp til kommunens innbyggere», skriver Jens Ingvald Olsen.

Ingenting man kan gjøre noe med, med andre ord. Nå har utgiftene skutt i været år etter år, vil han virkelig hevde at det er absolutt null som kan gjøres for å få stagge den eksplosive økningen?

Flere konkrete forslag har kommet fra opposisjonen, så som en økning i såkalt ATA-tid (ansikt-til-ansikt-tid), en offensiv mot sykefravær, samt åpning for å konkurranseutsette enkelte tjenester, men alle har blitt avslått. Når noen så behørig har fått dokumentert at ens egne sparemetoder ikke fungerer, kunne det kanskje være naturlig å vurdere andres forslag.

Det er selvsagt ikke naturlig å sammenligne den økonomiske driften i små selskaper med å drive Tromsø kommune. Løfter man det imidlertid på konsernnivå, blir ikke størrelsene så forskjellige.

I mediebransjen har for eksempel et firma som Amedia, som eier 65 aviser inkludert Nordlys, driftsinntekter på 3,6 milliarder, sammenlignet med Kommunens 5,5 milliarder. Driftsinntektene for mediekonsernet har i likhet med resten av bransjen gått dramatisk ned fra 2015 til 2016, men likevel har man klart å styre det kontrollert inn til et overskudd, som er forbausende likt det foregående året. Dette er altså til tross for 15 prosent mindre inntekter.

Over hele mediebransjen har man klart å få regnskap i balanse, selv med slike dramatisk inntektsdrop, hvordan klarer man å ikke få det til med en inntektsøkning på 8,7 prosent. Og hvis Jens Ingvald mener det er absolutt ingenting man kan gjøre med kostnadene innen Pleie og omsorg, hvor høye må de være for at man skal innse at man ikke har råd?

På forrige «styremøte» for kommunen kom Jens Ingvald med kraftig økning i eiendomsskatten som vei ut av uføret. Det er mer enn tvilsomt at folket står parate til å punge ut nok en gang, faktisk vil en ytterligere økning av eiendomsskatten være nærmest harakiri for det sittende styret. Så hva er løsningen denne gang, herr Olsen?

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: