Et aksjeselskap har ett overordna mål, å ta vare på og helst øke eiernes kapital. Klarer ikke styret og de ansatte det, blir bedriften avviklet.

Kundene må finne seg nye leverandører som evner å produsere varene eller tjenestene «med overskudd», og de ansatte må søke seg ny jobb, eventuelt gå til NAV for å få stønad til livsopphold fra fellesskapet.

Tromsø kommune har ikke regnskapsmessig overskudd som mål, og de har ingen mulighet til «å kaste kortene» og henvise kundene (og de ansatte) til andre - heldigvis.

Kommunens overordna mål er å yte tjenester innen oppvekst, utdanning, omsorg, infrastruktur m.m., tjenester hvor kundene er sikret minstestandarder ved lov eller forskrift.

Tromsø kommune kan ikke la være å gi sjuke behandling og pleie med henvisning til at budsjettet er brukt opp, og at den sjuke derfor må skaffe seg tjenestene et annet sted og betale for det sjøl.

Mener virkelig sjefredaktøren at kommunens ledelse burde la være å gi behandling til (noen) fordi driftsbalansen er «det overordna»?

Tjenestene kommunen skal yte er kollektivt betalt av landets innbyggere gjennom ulike skatter og avgifter. Det gir kundene (innbyggerne) en rett til tjenester etter behov, og betalinga er langt på vei fordelt etter evne.

All erfaring viser at dette er mest rettferdig og samfunnsmessig lønnsomt. Sjølsagt vil det være uenigheter og interessekamp om hvilke tjenester som skal prioriteres og om hvor mye ulike grupper skal bidra med i skatter og avgifter. Det kalles politikk.

Ved valg og annen politisk aktivitet har alle muligheter til å påvirke resultatet. Sentrale og lokale politikere vil helt sikkert fortsette med å vedta flere rettigheter og satsningsområder til kundene (velgerne) enn de krever inn og bevilger penger til. Det er bra.

Da får de ansatte og administrasjonen noe å strekke seg etter. Så får vi heller ta med oss ubehaget som følger av stadig nye hysteriske medieoppslag og politiske utspill om dårlig kommuneøkonomi inklusive dårlig skjulte beskyldninger om ineffektive og bortskjemte offentlig ansatte.