Endelig får fylkesbyråkrater føle den kjærlighet befolkningen har til dem. Regionreformen har ført til at utskjelte ansiktsløse fylkesbyråkrater nå får en oppsving. Jeg har aldri før sett befolkningen og politikere kjempe for at byråkrater skal være akkurat der de er i dag, og gjøre akkurat det samme som man gjør i dag. Fylkespolitikk er nok en gang en distriktspolitisk lekegrind.
Jeg skal gi motstanderne av den mildt sagt usexy reformen «regionreform» rett i en ting: Sannsynligvis vil ikke noe endre seg. Jeg understreker dog sannsynligvis. Det snev av håp om at noe vil endre seg har ført til at jeg er for. Dagens fylkespolitikk fungerer ikke. Vi har fortsatt et frafall fra den videregående skolen som vi burde skamme oss over og fylkesveier som ikke ligner grisen. Det er et politisk valg befolkningen har tatt med sin stemmeseddel, og som man ser på meningsmålinger at man fortsatt ønsker. Dette vil kun endre seg hvis regionreformen fører til en endring av adferd.
Regionreformen har blitt hausset opp som en reform for Nord-Norge. Som en ny start for subsidierte og uføre nordlendinger. Det er mildt sagt en overdrivelse. Enhver organisasjonsendring må føre til en endring av adferd for at den skal ha noe med seg.
Vil regionpolitikere bry seg mer om den nye regionen enn sin hjemkommune? Vil regionpolitikere tørre ta tøffe valg? Vil man følge faglige tilrådninger? Svarene er nei, nei og nei. Politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, har ført et imponerende korstog for en samlet landsdel, og skrev en tilnærmet «luthersk tese» om hva de nye fremadstormende regionpolitikerne måtte fokusere på.
I tiår har fylkespolitikere sviktet sitt samfunnsmandat. Hva i all verden skal endre seg når man skal samle politikere fra enda flere plasser som også har gått på de dårligste videregående skolene i landet? Fjellheim skal ha for engasjementet, men til slutt blir den gylne gris slaktet på distriktspolitikkens alter.
Kampen om hovedsetet for den nye regionen vil knekke enhver tillit mellom Troms og Finnmark. Og hvis man i en distriktspolitisk kamp polariserer fagmiljøene med å spre de med 80 mils avstand for å opprettholde distriktsarbeidsplasser, har man faktisk knekt enhver mulighet for helhetstenkning fra startblokken.
For dette er ikke en reform som vil føre til nye oppgaver til fylkespolitikere. Man skal fortsatt sysle med videregående skoler, veier og ferger og til slutt en tannhelsen, et forvirret fagmiljø som ikke har en anelse om hva de gjør på fylkeskommunale hender. Man vil sikkert også knekke fylkesparlamentarismen slik at man er sikker på at man ikke greier å gro fram en fremtidig statsminister fra nord.
Jeg vedder mye på at man bare flytter et eller annet nytt næringsfond eller kulturfond til dette nye fylket, slik at politikere kan sitte å ødsle ut nye subsidier til fugletitting som næring og sofa-konserter som et kulturnæringstiltak. Disse næringstiltakene vil nok en gang ikke føre til noen endring i næringslivet, men man kan i det minste holde nye festtaler om hvordan man satser på ideer som er for dårlige for å få privat risikovillig kapital. I tillegg kan stortingsrepresentanter fra Venstre og KrF skrive dikt om det nye vitale regionale forvaltningsnivå. Som Obama sa: Selv om man har leppestift på en gris, er det fortsatt en gris.
Jeg er kanskje en festbrems med mitt oppgulp, og jeg kveler dessverre mitt eget innlegg med å være for denne reformen. Problemet mitt er at argumentene for å legge ned denne dinosauren av et forvaltningsnivået er så innlysende at jeg godtar ethvert snev av endring som kan føre til en ørliten endring av hvordan man løser politiske utfordringer i dag. De som sitter med børen om å bevise skyld utover enhver rimelig tvil er motstanderne av regionreformen.
Hvis du i ditt sunne sinn ikke ser at måten man løser fylkeskommunale oppgaver på i dag rett og slett ikke fungerer, så må du i det minste komme med andre argumenter enn avstander, forskjellig kultur og påstått sentralisering for din motstand. Avstander? Sprøyt! Når i all verden besøkte du som leser fylkeshuset i Tromsø? Når sjekket du hjemmesiden deres sist? Og sentralisering? Du tuller? Bestem dere! Er sentralisering kun til Oslo, eller er det til enhver plass med innbyggere over tyve tusen?
Det søteste argumentet er kulturforskjeller. Vi finnmarkinger og tromsværinger er for ulike. Det er ikke akkurat en kulturkollisjon vi vil oppleve. Det er ikke som at islam skal gå gjennom en tvunget reformasjon. Finnmarkinger heier på TIL.
Historien får dømme oss som vanlig. Vil de dårligste videregående skolene i landet bli bedre? Vil veiene bli bedre? Vil vi få slagkraftige regionpolitikere som vil spire fram fremtidens statsminister? Jeg tror nei, men jeg håper.
