1 / 1

«Når vi forenes med tvang»

Fra sidelinja

Vi skal forenes med tvang. Om få dager vedtas det i Stortinget. Med mindre et mirakel skjer. Det gjør det sjelden.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Jeg har bodd i Tromsø i syv år. Jeg elsker byen. Selv om jeg flyttet fra byen i 2002 er jeg der fremdeles et titalls ganger i året. Enten på grunn av jobb eller fordi jeg har masse venner og familie som bor i byen. Tromsø er stedet der jeg traff min kone og mor til mine tre barn. Så la det være klinkende klart. Jeg er oppriktig glad i byen.

I dag bor jeg i Vadsø. Regionhovedstad i Finnmark. Og bare så det er ryddet av veien med en gang. Ja. Jeg jobber i fylkeskommunen. Jeg ber imidlertid om å bli trodd på at det ikke er redsel for arbeidsplassen min som styrer fingrene mine på tastaturet.

Det har gått noen uker og det har sunket inn. Vi skal forenes med tvang. Det vil si, med tvang for Finnmark, og med tilsynelatende entusiasme for Troms. Om få dager vedtas tvangen i Stortinget. Med mindre et mirakel skjer. Det gjør det sjelden.

Kun timer etter offentliggjøringen var den selverklærte regionavisen Nordlys klare med en kommentar så hyllende, så fri for motforestillinger, at det ville være en overraskelse om kommentatoren maktet å beholde buksene på mens han hamret den inn. Punktvis ble det listet opp hvilke enorme fordeler den nye regionen ville gi. I gledesrusen var rausheten så stor at regionnavnet ble utropt til Finnmark. Det er bare Finnmark som vokser! Strålende!

Men et navn gir ingen arbeidsplasser. Et navn sikrer ingen bosetting. At man tror navnet betyr noe for finnmarkingene tyder mest på nedlatenhet, ikke raushet. Finnmarkingen er opptatt av fremtiden for seg og sin familie. At fisken skal kunne fiskes og bringes i land, at lånet skal kunne betales og at telefonen fra banken om at huset ikke lenger duger som pant aldri kommer.

Dersom man snur Nordlys kan man se lovordene: STÅSTED I TROMSØ MED HJERTE FOR NORD-NORGE prangende øverst på baksiden. Det burde stått «store deler av Nord-Norge». For ser man på værkartet like under denne vakre overskriften, slutter Finnmark ved Alta. Øst-Finnmark er ikke funnet verdig å ta med. Men hvem bryr seg om været i Øst-Finnmark? Ganske mange, egentlig. Men ikke «regionavisen».

Man må bare riste på hodet over hvordan prosessen har vært. Det eneste sikre er at fylkene slås sammen. Mot den ene partens vilje. Intet er klart om fordeling, intet er klart om arbeidsplasser. Fra sentralt hold legger man opp til en dragkamp som kun kan ende med mer uvennskap, mindre fellesskap og mer konflikt. Men kanskje er det strategien? Splitt- og hersk-metoden er gammel og velbrukt. Og den fungerer. Å tegne kartet før man har definert innhold er oppskriften til konflikt. De vet de. Også sørpå.

Vil dette være til glede for Finnmark? Vil Troms vise noe av den rausheten som muligens manglet i forrige runde nå når de i tillegg har staten i ryggen?

Jada! Når Finnmark slår seg sammen med Troms, vil vi nok sammen få mye mer innflytelse. Da blir vi nemlig, (trommevirvel) fremdeles minst! Tenk alle synergiene dette vil skape!

Nest minst blir for øvrig Nordland. Så her er det virkelig duket for en maktforskyvning nordover.

Personlig er jeg ikke avvisende til en sammenslåing med Troms. Slett ikke. Men da må det gjøres skikkelig. Med fokus på enighet og garantier. Gi og ta. Dette fikk man åpenbart ikke til i samtalene mellom de to fylkene. Kun den ene part ble fornøyd. Alle som har forhandlet om noe vet at det er definisjonen på mislykkede forhandlinger.

Troms ser ut til å være tilfreds med at metoden fra sør er utdeling av et stykke land med folk på. Hilsen Oslo. Troms sin likegyldighet er en svært dårlig start på forbrødringen. Dessverre synes det å være få politikere i Tromsø med format nok til å stå opp for sin nye bror. Hadde de gjort det, kunne det vært starten på nye, friske samtaler, i en ny og positiv ånd.

Det er urovekkende at Troms tilsynelatende ikke ser at bekymringen i nord er den samme de selv har næret i en årrekke for sør. Nå står Tromsø klar for å ta på seg den rollen som Oslo har hatt ovenfor dem. Ser de ikke at forholdet blir det samme mellom giganten Tromsø og Båtsfjord og Vardø? Fremdeles mange mil til makten. Jeg ser forsvinnende lite forståelse for denne problemstillingen. Angst for hva makten sørpå kan finne på burde Tromsø være godt kjent med. Selvinnsikt kalles det. Slå det opp.

Skal man få en balansert utvikling, må man forrykke balansen. For eksempel ved at regionhovedstaden legges til Øst-Finnmark og ikke Tromsø (ja, jeg vet det høres helt utrolig ut). Tromsø er en magnet på aktivitet. Dersom Tromsø i tillegg er regionhovedstad kan vi fort snakke rått parti. Hvor blir da Øst-Finnmark sin stemme av?

Det er nå en gang slik at når pressemeldingene er sendt og lovordene sagt, så stenges dørene og forhandlinger foretas. Da er det ofte andre toner. Da er man seg selv nærmest, og skal levere til sine egne. Øst-Finnmark mangler folk og vil etter alle solemerker også ha minst kjøttvekt i organene som skal ta avgjørelsene fremover.

Nok en gang ignoreres folket lengst mot nord av dem som sitter og bestemmer lengst i sør. Totalt uakseptabelt. Plutselig kunne ikke stortingsvalget komme fort nok.

Utforsk tema:
Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: