Kommentaren

«Da nordlendingene ble mest sexy»

Plutselig har nordnorsk seilt opp som den mest sexy dialekten. Det er definitivt nye toner fra folkedypet.

  Foto: Marius Hansen

Lærdommen får være at vi ikke på samme måten avfeier dem som har overtatt plassen nederst på rangstigen, på basis av at de bare er født på «feil» sted.

meninger

(Kommentaren var opprinnelig på trykk i 2015, men her er den igjen til glede for nye lesere).

Det er ikke for ofte man tar det som står i Nettavisen for god fisk, men når de hevder at 12.000 har blitt forespurt, kan det være at det er noe i det.

I en undersøkelse avisa gjorde for halvannet år siden var i alle fall konklusjonen at folk mener at nordnorsk er den mest sexy dialekten i landet. Faktisk mente hele 55 prosent at nordnorsk var mest sexy.

Alle som var nordlendinger på 80-tallet i Oslo vet at det ikke alltid har vært sånn. Å være fra Nord-Norge var omtrent det minst sexy en kunne være på den tiden, og alle som evnet å legge om, skiftet dialekt så raskt som overhodet mulig, for å unngå dette stigmaet.

På datidens hippeste utested i Oslo, Kreml, opplevde jeg å få slengt ”fisker” etter meg da jeg begynte å prate med ei jente, selv om det ikke var noe som klesmessig skulle tilsi noe slikt. Og slengbemerkningen var ikke ment som noen honnør, tro meg.

Elektronikamusikeren Per Martinsen sa det så treffende en gang i et intervju med Rock Furore: «Vi nordlendinger skal være evig takknemlige for at det kom innvandrere. Ellers hadde vi fortsatt vært nederst på rangstigen».

Det skjer stort sett ikke nå lenger, men selv langt inn på 90-tallet, var folk raskt ute med å snakke ”tullenordnorsk”, med en gang man i påseilede lag ble klar over at det var en nordlending til stede. «Ka farsken», og andre klisjeer haglet, og det eneste som fikk folk til å stoppe, var hvis det dukket opp en fra Skåne.

Dette var til å leve med, selv om det var irriterende, men det var ingenting som tydet på at folk gjorde det fordi de anså nordnorsk som spesielt sexy. Hopper man tilbake til 60-tallet, var det ikke bare en negativ oppfatning av nordlendinger – nedvurderingen var til og med klart uttalt i boligannonser. «Ingen nordlendinger» sto nemlig ofte oppført som eget punkt.

Behovet for å opprette Nordnorsk student- og elevhjem i Oslo kom nettopp for å gjøre det mulig for nordlendinger å få bosted der mens de studerte.

Selv husker jeg godt da Jørn Hoel midt på 80-tallet ble kåret til Norges mest sexy mann i Det Nye. Det er kanskje selsomt i dag – både å tenke på at Jørn Hoel en gang var den mest sexy, og at dette var en så stor greie for nordlendingene, men for meg personlig var det en helt ny oppdagelse at nordlendinger kunne være oppfattet som sexy av folk sørpå.

I dag kommer ikke en slik dialektavstemning som noe sjokk. Folk nordfra har tatt syvmilssteg siden den tid i folks aktelse. Og godt er det. Ingen av oss følte vel at nedvurderingen av oss, simpelthen fordi vi snakket som vi gjorde, var fair.

Lærdommen får være at vi ikke på samme måten avfeier dem som har overtatt plassen nederst på rangstigen, på basis av at de bare er født på «feil» sted.