Dette fremkommer i «Åpent brev til ordfører Kristin Røymo (Ap)» gjengitt av itromso.no lørdag 8. juli. Det er imidlertid med interesse jeg registrerer at det ikke er en eneste «grov beskyldning og feil» som blir påvist. De fire nevner ikke at «fritt brukervalg» ble innført som en oppfølging av vedtaket om konkurranseutsetting og privatisering som det borgerlige kommunestyreflertallet gjorde 19. juni 2012 etter innstilling fra Hilmarsen-byrådet. Dette går imidlertid klart fram av saksdokumentene til byrådets behandling i 2014 og 2015.
Både de borgerlige partiene og NHO forsøker forgjeves å nekte for at konkurranseutsetting er privatisering. Dette er jo litt merkelig når de ser på privatisering som noe svært positivt. Den ene virksomheten som har tjenestekonsesjon har til og med «privat omsorg» i navnet sitt. Nei, det skyldes at privatisering av offentlige omsorgsoppgaver fortsatt har svært negativ klang hos store deler av befolkninga. Men mer interessant er det at min påvisning av ekstra kostnader for kommunen ved tjenestekonsesjonene ikke blir imøtegått. Heller ikke at jeg stiller spørsmål ved å sammenligne sykefraværsstatistikkene hos Privat Omsorg Nord, med 0,5 prosent og Tromsø kommunes, med 13,4 % prosent blir kommentert. Hvorfor ikke?
De fire sier at for brukerne/pasientene er tjenestene gratis. Men for kommunen er de selvsagt en kostnad som finansieres av inntektene kommunen har. Når tjenestekonsesjonene medfører økte kostnader for kommunen, blir det mindre til de som har behov for bistand. For øvrig er ikke praktisk bistand gratis for brukerne. At NHO ikke liker mitt verdisyn til forsvar for offentlig velferd og motstand mot privatisering av den, lever jeg godt med.
LES OGSÅ: – Det er lov å ta til vettet
I saksdokumentet til Hilmarsen-byrådets møte 23. mars 2014, da vedtaket om tjenestekonsesjonene for hjemmetjenesten ble gjort, http://postliste.tromso.kommune.no/application/getDocument?filid=1683707.0 er møtet der NHO-service og interesserte tilbydere møtte, beskrevet. NHO kaller dette «å insinuere lyssky kartellvirksomhet og mistenkeliggjøring av kommuneadministrasjonen og politikerne.»
Jeg har ikke påstått eller antydet at dette har var i strid med konkurransereglene. Jeg nevnte dette tvert imot for å vise hvordan tilrettelegging av privatisering av offentlige velferdstjenester foregår, helt legalt. At NHO synes dette er mistenkeliggjøring er vel kanskje heller et uttrykk for at også NHO har registrert den folkelige motstanden mot privatisering.
Jeg skjønner godt at representantene for NHO og bedriftene som har tjenestekonsesjon er fornøyd med det de hevder er 14 prosent andel i området de opererer; sentrale Kvaløya, Tromsøya og sentrale fastlandet. Men som jeg var inne på som et sentralt punkt i min kronikk: Dette medfører økte kostnader for kommunen og mindre ressurser til de som har behov for kommunale velferdstjenester. Mener NHO at kommunen ikke har økte kostnader med tjenestekonsesjonene? Synes NHO at det er greit at det er godt potensial for økte inntekter for bedriftene som har tjenestekonsesjon, selv om NHO vil avstå fra å kalle dette velferdsprofitører?